Hei,

her er en tekst om nestekjærlighet.

God lesing.

Hilsen "convel".

Om hva som er moralsk.

Vi skal her resonnere over hva nestekjærlighet er. Med ordet nestekjærlighet forstår vi vanligvis det å være god mot andre. Men for å kunne være god mot andre må man selv ha det bra nok til å ha ressurser til å være det (god mot andre). Man må altså før man kan være nestekjærlig mot andre selv ha mottatt nestekjærlighet fra seg selv eller andre, eller annen ikke nestekjærlig ment hjelp fra en selv eller andre, nok til å ha ressurser til å kunne være nestekjærlig eller god mot andre. Man må altså være nestekjærlig mot seg selv også, hvis man skal være selvhjulpet i å være nestekjærlig mot andre, og nok også (tilstrekkelig, så man har ressurser nok). Her vil jeg ta med en linje med noe jeg har fått høre Martinus fortalte en av medarbeiderne sine, med usikkerhet (om overleveringen er riktig). Martinus skal ha fortalt at, eller noe som betydde at, det å gå ut over grensene til seg selv, det være seg ressurser eller eget ego, ikke leder til noe bra. Dette velger jeg å ikke resonnere over her, men jeg får seg om jeg gjør det senere.

Kære Convel,
Kort fortalt, er det en beskrivelse af et psyko-teknisk udtryk for Ur-begærets virke,
den aktuelle moralske farve, afgøres af den individuelle særlige samvittigheds pensel,
og M.s råd om ikke at overskride sin grænse, er værd at have med her.
Hilsen, Holger

Hei,

her er en ny utgave av teksten "Om hva som er moralsk", med resonnement over Martinus' "utsagn", overleveringen.

God lesing

Hilsen "convel".

Om hva som er moralsk.

Vi skal her resonnere over hva nestekjærlighet er. Med ordet nestekjærlighet forstår vi vanligvis det å være god mot andre. Men for å kunne være god mot andre må man selv ha det bra nok til å ha ressurser til å være det (god mot andre). Man må altså før man kan være nestekjærlig mot andre selv ha mottatt nestekjærlighet fra seg selv eller andre, eller annen ikke nestekjærlig ment hjelp fra en selv eller andre, nok til å ha ressurser til å kunne være nestekjærlig eller god mot andre. Man må altså være nestekjærlig mot seg selv også, hvis man skal være selvhjulpet i å være nestekjærlig mot andre, og nok også (tilstrekkelig, så man har ressurser nok). Her vil jeg ta med en linje med noe jeg har fått høre Martinus fortalte en av medarbeiderne sine, med usikkerhet (om overleveringen er riktig). Martinus skal ha fortalt at, eller noe som betydde at, det å gå ut over grensene til seg selv, det være seg ressurser eller eget ego, ikke leder til noe bra. Dette har jeg valgt å ressonere over og her følger et mer alminnelig resonnement.

Resonnement: Er man moralsk ut over grensene til ens eget ego (ordet "ego" brukt på den (eller en av de) alminnelige måtene å forstå det på) så skjer det en anstrengelse av følelseslivet som er ubehagelig, idet man presser/setter seg ut over, grensene til egoet sitt. Denne nedbrytningen i følelseslivet kan være til å bære en stund, men før eller siden vil de komme opp, gjerne når det forventede eller håpete resultatet er innenfor "synsvidde" - forventet, håpet på eller virkelig (reelt). Det andre alternativet er at følelsen eller følelsene kommer opp og må bearbeides før resultatet eller resultatenes "ankomst".

Når det har vist seg om det ble noe/noen forventede eller håpete på resultater eller resultater å se, kommer vanligvis oppgjøret med nedbrytningen i følelseslivet, den/disse følelsen/følelsene - vedkommende kommer fram til om han/hun er helt tilfreds med situasjonen eller om han/hun er misbilliget. Her kommer misbilligelse fram som et mulig dårlig resultat etter å ha vært moralsk ut over grensene til sitt eget ego.

Å være misbilliget er ingen god situasjon verken for en selv, eller omgivelsene som til vanlig vil bli mer eller mindre belastet eller plaget av en slik situasjon.

En misbilliget person kan prøve å skjule misbilligelsen eller misbilligelsene for omgivelsene. Ifølge Martinus kosmologi lar ikke dette seg gjøre åndelig, da misbilligelse, tross forsøket på fysisk å skjule den eller dem, vil "utstråle" åndelig eller med andre ord - gjøre seg gjeldene for andre individer ad åndelig vei. Dette selv om andre skulle merke det med rent åndelige sanser, eller ikke i det hele tatt.

Konklusjonen ut fra dette (de to ovenstående avsnitt) blir at misbilligelse/r er et problem som kan løses ved å behandle den eller dem (misbilligelsen/e).

Videre har vi karmaloven, og hva den er overlater jeg til Martinus, eller Martinus verker, å forklare. Jeg overlater her det til den enkelte leser å tenke seg til de karmiske konsekvensene omkring det ovennevnte i dette stykket, eller denne teksten.

Hei,

her er en ny utgave av teksten "Om hva som er moralsk", med resonnement over Martinus' "utsagn", overleveringen.

God lesing.

Hilsen "convel".

Om hva som er moralsk.

Vi skal her resonnere over hva nestekjærlighet er. Med ordet nestekjærlighet forstår vi vanligvis det å være god mot andre. Men for å kunne være god mot andre må man selv ha det bra nok til å ha ressurser til å være det (god mot andre). Man må altså før man kan være nestekjærlig mot andre selv ha mottatt nestekjærlighet fra seg selv eller andre, eller annen ikke nestekjærlig ment hjelp fra en selv eller andre, nok til å ha ressurser til å kunne være nestekjærlig eller god mot andre. Man må altså være nestekjærlig mot seg selv også, hvis man skal være selvhjulpet i å være nestekjærlig mot andre, og nok også (tilstrekkelig, så man har ressurser nok). Her vil jeg ta med en linje med noe jeg har fått høre Martinus fortalte en av medarbeiderne sine, med usikkerhet (om overleveringen er riktig). Martinus skal ha fortalt at, eller noe som betydde at, det å gå ut over grensene til seg selv, det være seg ressurser eller eget ego, ikke leder til noe bra. Dette har jeg valgt å ressonere over og her følger et mer alminnelig resonnement.

Resonnement: Er man moralsk ut over grensene til ens eget ego (ordet "ego" brukt på den (eller en av de) alminnelige måtene å forstå det på) så skjer det en anstrengelse av følelseslivet som er ubehagelig, idet man presser/setter seg ut over, grensene til egoet sitt. Denne nedbrytningen i følelseslivet kan være til å bære en stund, men før eller siden vil de komme opp, gjerne når det forventede eller håpete resultatet er innenfor "synsvidde" - forventet, håpet på eller virkelig (reelt). Det andre alternativet er at følelsen eller følelsene kommer opp og må bearbeides før resultatet eller resultatenes "ankomst".

Når det har vist seg om det ble noe/noen forventede eller håpete på resultater eller resultater å se, kommer vanligvis oppgjøret med nedbrytningen i følelseslivet, den/disse følelsen/følelsene - vedkommende kommer fram til om han/hun er helt tilfreds med situasjonen eller om han/hun er misbilliget. Her kommer misbilligelse fram som et mulig dårlig resultat etter å ha vært moralsk ut over grensene til sitt eget ego.

Å være misbilliget er ingen god situasjon verken for en selv, eller omgivelsene som til vanlig vil bli mer eller mindre belastet eller plaget av en slik situasjon.

En misbilliget person kan prøve å skjule misbilligelsen eller misbilligelsene for omgivelsene. Ifølge Martinus kosmologi lar ikke dette seg gjøre åndelig, da misbilligelse, tross forsøket på fysisk å skjule den eller dem, vil "utstråle" åndelig eller med andre ord - gjøre seg gjeldene for andre individer ad åndelig vei. Dette selv om andre skulle merke det med rent åndelige sanser, eller ikke i det hele tatt.

Konklusjonen ut fra dette (de to ovenstående avsnitt) blir at misbilligelse/r er et problem som kan løses ved å behandle den eller dem (misbilligelsen/e).

Videre har vi karmaloven, og hva den er overlater jeg til Martinus, eller Martinus verker, å forklare. Jeg overlater her det til den enkelte leser å tenke seg til de karmiske konsekvensene omkring det ovennevnte i dette stykket, eller denne teksten.

Om hva som er moralsk.

Vi skal her resonnere over hva nestekjærlighet er. Med ordet nestekjærlighet forstår vi vanligvis det å være god mot andre. Men for å kunne være god mot andre må man selv ha det bra nok til å ha ressurser til å være det (god mot andre). Man må altså før man kan være nestekjærlig mot andre selv ha mottatt nestekjærlighet fra seg selv eller andre, eller annen ikke nestekjærlig ment hjelp fra en selv eller andre, nok til å ha ressurser til å kunne være nestekjærlig eller god mot andre. Man må altså være nestekjærlig mot seg selv også, hvis man skal være selvhjulpet i å være nestekjærlig mot andre, og nok også (tilstrekkelig, så man har ressurser nok). Her vil jeg ta med en linje med noe jeg har fått høre Martinus fortalte en av medarbeiderne sine, med usikkerhet (om overleveringen er riktig). Martinus skal ha fortalt at, eller noe som betydde at, det å gå ut over grensene til seg selv, det være seg ressurser eller eget ego, ikke leder til noe bra. Dette har jeg valgt å ressonere over og her følger et mer alminnelig resonnement.

Resonnement: Er man moralsk ut over grensene til ens eget ego (ordet "ego" brukt på den (eller en av de) alminnelige måtene å forstå det på) så skjer det en anstrengelse av følelseslivet som er ubehagelig, idet man presser/setter seg ut over, grensene til egoet sitt. Denne nedbrytningen i følelseslivet kan være til å bære en stund, men før eller siden vil de komme opp, gjerne når det forventede eller håpete resultatet er innenfor "synsvidde" - forventet, håpet på eller virkelig (reelt). Det andre alternativet er at følelsen eller følelsene kommer opp og må bearbeides før resultatet eller resultatenes "ankomst".

Når det har vist seg om det ble noe/noen forventede eller håpete på resultater eller resultater å se, kommer vanligvis oppgjøret med nedbrytningen i følelseslivet, den/disse følelsen/følelsene - vedkommende kommer fram til om han/hun er helt tilfreds med situasjonen eller om han/hun er misbilliget. Her kommer misbilligelse fram som et mulig dårlig resultat etter å ha vært moralsk ut over grensene til sitt eget ego.

Å være misbilliget er ingen god situasjon verken for en selv, eller omgivelsene som til vanlig vil bli mer eller mindre belastet eller plaget av en slik situasjon.

En misbilliget person kan prøve å skjule misbilligelsen eller misbilligelsene for omgivelsene. Ifølge Martinus kosmologi lar ikke dette seg gjøre åndelig, da misbilligelse, tross forsøket på fysisk å skjule den eller dem, vil "utstråle" åndelig eller med andre ord - gjøre seg gjeldene for andre individer ad åndelig vei. Dette selv om andre skulle merke det med rent åndelige sanser, eller ikke i det hele tatt.

Konklusjonen ut fra dette (de to ovenstående avsnitt) blir at misbilligelse/r er et problem som kan løses ved å behandle den eller dem (misbilligelsen/e).

Videre har vi karmaloven, og hva den er overlater jeg til Martinus, eller Martinus verker, å forklare. Jeg overlater her det til den enkelte leser å tenke seg til de karmiske konsekvensene omkring det ovennevnte i dette stykket, eller denne teksten.

Markus Gyltnes, 2009, 2010.

De to sosiale, eller mellommenneskelige, perspektivene.

Det første av de to mellommenneskelige perspektivene jeg her vil snakke om ligger i utsagnet "vi er alle alene" (her i verden). I dette utsagnet ligger det at vi alle til syvende og sist må stole på oss selv, klare oss selv, eller opprettholde våre egne liv selv, da vi prinsippielt sett er på egen hånd til enhver tid og med andre ord altså er "alene i verden".

Det andre av de to mellommenneskelige perspektivene ligger i utsagnet "vi er aldri alene" (her i verden, eller for eksempel "verden er et stort fellesskap"), det være seg foreldre, søsken, annen familie, venner, bekjente eller andre former for kjennskap til andre mennesker. En forutsetning for at dette utsagnet skal være sant er omgang med andre mennesker eller tilsvarende, eller tilstrekkelig, "kvalifiserte" levende vesener (hva nå det enn måtte være). I utsagnet "vi er aldri alene", og liknende eller likeledese, ligger blant annet det at vi må forholde oss til andre på en måte som oppfyller livets eller verdens lover for alt fra selvopprettholdelse til lykke. Vi er "aldri" alene og må følge verdens, både fysiske og psykiske, lover for å alt fra å lykkes (klare seg) til å være lykkelig.

Selv om disse to utsagnene tilsynelatende er motsigende, eller kontrære, stemmer begge to etter forklaringene/utdypningene å dømme (håper jeg også for lesers del), videre, så jeg har valgt å kalle det to perspektiver.

Markus Gyltnes, 2009.

Hei,

her er en tekst om egoisme og nestekjærlighet, sett i forhold til det man kan kalle "mer lokal" årsak og virkning og karma loven.

God lesing.

Hilsen "convel".

---Linjemerke, artikkel/tekst følger 4 linjer nedenfor.---

Om egoisme, og årsak og virkning, med selvbiografisk innhold.

Her skal jeg snakke litt om egoisme, det å "prioritere seg selv", sett i forhold til fysiske og åndelig lover for årsak og virkning, ut fra min forståelse av Martinus kosmologi. Teorien jeg her deler med leser, er satt i forhold til et utdrag fra mitt liv. Begrepene "karma loven", "nestekjærlighet", og begreper som "helt" eller "fullstendig" "moralsk", i teksten som følger, er (her) hentet fra, og brukt på samme måte som i Martinus kosmologi.

Før i tiden trodde jeg man skulle sette sin egen egoisme, eller "sette sitt eget ego", til side til fordel for handling ut ifra karma loven, det å rent handle ut fra karma loven, enkelt sagt, hvilket (det å rent handle ut fra karma loven) er å forsøke å være rent nestekjærlig i forventning om å få den samme behandlingen tilbake (etter karmiske lover). Dette har senere vist seg for meg å være feil, å gjøre feil når vi snakker om å forsøke å være helt moralsk. Etter flere år med denne tanken om hva det vil si å være fullstendig moralsk, fant jeg ut at egoismen (eller "egoet") må være med, hvis man skal være fullstendig moralsk, men ikke i den form vi kjenner det - som "ond" eller for å bruke Martinus' ord - "selvisk" - den egoismen vi snakker om her er egoisme gjennomført i forhold til lovene for årsak og virkning, de fysiske og åndelige, og blir fullstendig moralsk (egoismen - egoismen blir fullstendig moralsk) da man handler ut fra det med at gjennom å forholde seg harmonisk og være "gledespredende" med omgivelsene gjør at omgivelsene, etter relativt åpenbare, håper jeg, årsak og virknings lover, reagerer tilbake på samme måte - med harmoni og "gledesgjengjeldelser". Den senere tanken min er altså, det også å være egoistisk (i tillegg til å "handle ut fra karma loven") med det for øyet å etter vanlige, eller grunnleggende, lover for årsak og virkning, eller hvordan "ting virker", enkelt sagt oppnå harmoni og glede ved å handle harmonisk og gledelig mot, eller avgi eller utstråle harmoni og glede til, sine omgivelser.

Markus Gyltnes, 2010.

---Linjemerke, artikkel/tekst slutter 3 linjer ovenfor.---

Hei,

jeg skulle bare opplyse om at jeg har revidert teksten om egoisme og nestekjærlighet, den siste teksten jeg har lagt på dette emnet.

God lesing.

Vennlig hilsen "convel".

Martinus-referanse eller -bro fra "Moralsk teori" til Martinus verker.

Jeg vil her forsøke å fremvise en referanse til en setning fra Martinus' "Livets Bog 1", stykke 4, fra første avsnitt under overskriften "Resterende trinn til den moralske teorien, ordforklarende setninger, til diagram." i artikkelen/teksten "Moralsk teori", blant annet i håp om å kunne "bygge bro" mellom tekstene.

Første setning i avsnittet fra "Moralsk teori" er som følger; Oppdagelse av en mulig verdi skjer i det "ytre" eller "indre "univers", eller, en mulig verdi det være seg en levende eller såkalt ikke levende, "gjenstand" eller foreteelse, oppdages, eller "observeres", i det "ytre" eller det "indre" "univers", eller med andre ord i den ytre verden eller den indre verden. Nedenfor vil jeg sitere ovennevnte setning fra "Livets Bog 1", deretter følger "referansene".

Sitat: "Livets Bog 1", stykke 4.
Som jeg nævnte før, er vi ikke helt prisgivet disse mægtige Kræfter, men udgør i Virkeligheden indenfor det Omraade, der beherskes af vor fri Villie, den dominerende Faktor i Reguleringen af disse mægtige Kræfters Indflydelse paa vor egen Tilværelse. ...

"vor egen Tilværelse" forstår jeg her som benevnende det samme som "det "ytre" eller "indre" "univers"" - at det "vor egen Tilværelse" inneholder er vårt indre og ytre liv, det livet som foregår i den for oss selv den ytre verden og det livet som foregår i vår egen indre verden, som tilsammen utgjør hele vår tilværelse eller tilværelsen til det enkelte individ.

"disse mægtige Kræfters Indflydelse" vil jeg her tenke på som innflytelse eller påvirkning prinsippielt, eller generelt. Enkelt sagt så blir det blant "disse mægtige Kræfters Indflydelse" å finne mulige verdier ("Oppdagelse av en mulig verdi" i "Moralsk teori"). "disse mægtige Kræfters Indflydelse" blir i denne måten å forstå det på det samme som levende eller såkalt ikke levende, "gjenstander" eller foreteelser.

Det jeg har ment å finne, når jeg skriver disse "referansene", er overlapning mellom benevnelsen av disse begrepene eller "logiske enhetene". Poenget med å "referere" til dem eller utgreie dem er å vise fram en mulig interessant forbindelse i overlapningen av begreper (begreper dekket med forskjellige ord), en overlapning av begreper som jeg har tenkt kan være vanskelig å se, eller oppdage, for alle.

Markus Gyltnes, 2010.

Hej Convel 2,
litt etter litt, fald brikkerne på plads i mit hoved. Din moralske teori kan jeg faktisk omsætte til mine livs erfaringer...og liv i søgen efter ideallet.Jeg var meget i tvivl fordi vejen jeg valgte var ukendt og ikke beskrevet nogen steder.Martinus som du skriver fandt jeg, der jeg forsigtigt gik ensomt på "broen".Han kom til mig og viste en retning jeg kunne vælge, men som han sagde "det er ikke den eneste Saliggørende" Brug det, erfarer og går videre ad den næste "bro".
Vi er ensomme men aldrig alene.Vi går gennem en mørk tunel uden at se den anden fyldt med Lyset.
Modsigende ønsker , ja det kan være svært, men hæves du og jeg over verdens dualitetter - findes den tredje faktor -og der ligger løsningen.
Dette kan gøres på mange måder og en af dem er via Viden om at undgå det ubehagelige energiformer og istedet fokusere på dem som er skønne og begahelige.
Næstkærlighed er en evne til at kunne balansere med X2 mod X1 ved at lære alt om det konstant forvandelnde X3
Når du kommer der hvor du bliver din egen Livs styrende faktor -da er du friheden, og overskuddet som du taler om gives uden at tanke om man får tilbage, på det tidspunkt ved du nemlig på forhånd hvad udfaldet er... men nu er  går  jeg vist for lang.
Tak for din teori.
mkh Alexandra

Hei Alexandra

takk for din takk for den teorien jeg har "lagt ut". Den er skrevet etter beste evne jeg har kunnet klare. Lykke til videre, også på din vei, hvis jeg har forstått det riktig, at du går en mer eller mindre åndelig vei.

Vennlig hilsen
"convel".

...mere
kh A

Moralsk teori.

I denne artikkelen, eller teksten, vil jeg legge frem en moralsk teori, i store trekk, i form av et diagram med kommentarer til, og med Martinus referanser, hvilket henger sammen med at teorien er skrevet med henblikk på åndsvitenskapen "Martinus kosmologi".

God fornøyelse.

Markus Gyltnes, forfatter av artikkelen/teksten, 2008-2010, 2012.

Om hvordan den moralske teorien skal leses/skjønnes i den formen den er lagt frem.

Diagrammet til den moralske teorien leses nedenfra og opp. Kommentarene til diagrammet er satt opp i tilsvarende rekkefølge, hvilket vil si at de leses som vanlig - ovenfra og ned. Disse kommentarene kan kanskje kalles hovedkommentarene ettersom jeg regner med at det er mye mer som kan skrives om denne moralske teorien; de beskriver teorien i de største mulige trekk jeg kan se. Forklaringen til hvordan det jeg har skrevet skal tolkes er som følgende: Den moralske teorien skal beskrive utviklingen til den moralske tanke fra begynnelse til slutt, hvilket (i denne teorien (jeg har ikke så god oversikt over moralfilsofi ellers)) vil si verdien, eller verdisynet, sånn som tanken (og verdi-følelsen) utvikler seg til ferdig resultat, dvs. fra enkeltverdi til mål sånn som jeg har satt det opp her. Øvrige trinn i handlingsrekken for den moralske prosess, eller løp, er tatt med til slutt.

Den moralske teorien er ment skrevet generelt (dvs. i vanlige termer) som et bidrag til Martinus' åndsvitenskap(s miljø, bla.), den rent moralsk teoretiske siden. Det er brukt Martinus logikk, så jeg vet ikke hvor gjeldende den er utenfor Martinus åndsvitenskaps område mht. validitet og forståelighet. Når jeg sier Martinus logikk så mener jeg logikk tenkt ut ifra (eller rett og slett brukt på) Martinus åndsvitenskap, og det kan hende at det er lite synlig (at jeg har "brukt Martinus logikk") da noen trinn kan være hoppet over mht. "broene" mellom de forskjellige emnene (hoppet over fra Martinus kosmologi til f.eks. moralsk teori), eller at det kun er "vanlig" teori supplert med (hvilket vil si at det er "bygget bro" til Martinus kosmologi og ikke fra), Martinus kosmologi. Dette blir en litt forenklet måte å si det på, og det jeg mener er å sammenføye forskjellige former for viten og teori, og Martinus kosmologi, eller åndsvitenskap - utvide emnet til å omhandle et bredere spekter av vitenskapen (i sin helhet) enn det kildeskriftene (Martinus' bøker) inneholder. En enklere måte å si det på er å legge til stoff/viten/fag til Martinus åndsvitenskap, og dermed utvide den til å omfatte flere ting som egentlig faller inn under Martinus åndsvitenskap, kosmologien, eller bare åndsvitenskapen, men som i praksis ikke har gjort det til nå (falt inn under (Martinus åndsvitenskap)). Jeg vil gjerne vise til at Martinus sier at åndsvitenskapen og vitenskapen forøvrig senere vil bli èn samlet vitenskap. Han sier at alle former for viten skal være samlet under vitenskapen som ett hele (vitenskapen, vår kjente).

Håper dette oppklarer litt om hva jeg har tenkt med det jeg har skrevet, det med å bidra med "ny" viten, dvs. bygge broer til Martinus kosmologi, eller supplere andre former for viten/vitenskap/teorier, med Martinus kosmologi og dermed innlemme dem i åndsvitenskapen, nærmere bestemt Martinus' åndsvitenskap såfremt de stemmer. Håper hermed å bidra til moralsk teori.

Om hvordan den moralske teorien er utformet - hvilken vinkling den har til emnet.

Den moralske teorien er sentrert om enkeltindividet, med hvilket jeg mener å si at den er individuelt fokusert - skrevet sett fra et individuelt ståsted eller handler om de indre prosessene til, tankene til, ... eller ... osv. enkeltindividet, som er direkte knyttet til moral eller moralen hos samme individ.

Moralsk teori
(diagram).

et mål

gjensidig utelukkende ønsker, et eller flere sett av kombinerbare ønsker, valg

flere ønsker, kombinasjon, valg

et ønske, undermuligheter, valg

person, vurdering av lyst, et ønske

situasjon, deduksjon, mulighet

verdisyn, deduksjon, gjøremål

verdi, bedømme, konklusjon

Moralsk teori, ordforklaringer til diagram.

Verdi: Skjønt, eller oppdaget, "enkeltverdi"; noe som er av verdi eller bare synes å være av verdi.
Bedømmelse: Vurdering om "enkeltverdien" er av (personlig, eller subjektiv) verdi eller ikke - at den bare synes å være av verdi.
Konklusjon: Resultatet av bedømmelsen - om "enkeltverdien" er eller ikke er av (personlig, og virkelig) verdi.

Verdisyn: Sett av bedømte verdier (teknisk beskrivelse), en persons samlede sett av bedømte verdier.
Deduksjon: Prosessen å dedusere seg til mulige gjøremål som bygger på de bedømte verdiene (om de var onder eller goder). Dette resulterer i moralske gjøremål ettersom verdiene skal være gode eller moralske.
Gjøremål: Ett, eller et sett av gjøremål (moralske).

Situasjon: Sett av omstendigheter, en selv og ens foreløpig/midlertidig ferdig-tenkte moralske gjøremål.
Deduksjon: Vurdering av hvorvidt ens ferdig-tenkte/uttenkte moralske gjøremål passer inn i den gitte situasjonen (den nåtidige, fortløpende, situasjonen).
Mulighet: Konklusjon om hvorvidt ens (ferdig-tenkte/uttenkte) moralske gjøremål passer inn i den nåtidige/umiddelbare, fortløpende, situasjonen, og hvordan "de" (hvert enkelt) passer inn, dvs. hvilken mulighet for gjennomførelse som eksisterer, for hvert enkelt gjøremål, hvilket innebærer at de er vurdert hver for seg med en hel konklusjon/mulighet for hvert (hvert gjøremål).

Person: En person (f.eks deg selv) i en situasjon (sett av omstendigheter), og med en observert mulighet for å gjøre noe (mulighet for å gjøre ett av de ferdig uttenkte gjøremålene).
Vurdering av lyst: Å føle (etter) om en ("jeg"/du) har lyst til å gjøre det aktuelle gjøremålet.
Et ønske: Hvis en ("jeg"/du) føler lyst til å gjøre det aktuelle gjøremålet, er det blitt et ønske (om å gjøre det aktuelle gjøremålet).

Et ønske: En tar utgangspunkt i et ønske.
Undermuligheter: Prosessen å finne muligheter som passer inn i muligheten det aktuelle ønsket innbefatter, uten at det endrer den opprinnelige (oppdagete) muligheten, produsere en ny mulighet bestående av den opprinnelige, den innbefattet av det aktuelle ønsket, og "undermuligheter", muligheter som kan gjennomføres samtidig. Dette innbefatter deduksjon.
Valg: Valg av opprinnelig mulighet eller ny mulighet , (som ønske), eventuelt mellom flere nye produserte, eller konstruerte, muligheter.
Flere ønsker: En tar utgangspunkt i flere ønsker, som ikke lar seg gjennomføre, som motsier hverandre, men som kan kombineres, dvs. settes sammen til nye muligheter (kombinerte muligheter) og kan gjennomføres samtidig etter å ha blitt endret/kombinert sånn at de utgjør en ny mulighet - en kombinasjon som lar innholdet/verdiene i ønskene bli bevart, men endrer det konkrete i dem til noe annet konkret, lar innholdet i alle de aktuelle ønskskene bli oppfylt på en annen måte som muliggjør at alle kan oppfylles mht. hensikten med dem, eller "innholdet" i dem, men ikke mht. opprinnelig konkret "utforming", eller form.
Kombinasjon: Prosessen å kombinere ønsker til nye muligheter, eller ønsker.
Valg: Samme som foranstående.

Gjensidig utelukkende ønsker: Ønsker som utelukker hverandre (gjensidig) med hensyn til det å få gjennomført alle.
Ett eller flere sett av kombinerbare ønsker: Prosessen å finne sett av ønsker som ikke inneholder gjensidig utelukkelse, utelukkelse av ett eller flere ønsker, og som det er mulig å kombinere (kombinere ønsker med hverandre) hvis det trengs for å få gjennomført alle.
Valg: Samme som foranstående.

Et mål: Etter ett ønske eller flere ønsker i form av ett ønske er ("endelig", eventuelt etter flere valg innenfor de tre nedenforstående "trinnene" med valg på diagrammet) valgt, går det over til å bli et mål.

Martinus referanser til den moralske teorien.

Her er en sammenlikningsliste, mellom diagrammet lest nedenfra og opp (kommentarene til diagrammet lest i riktig, eller tilsvarende, rekkefølge (med listen)), og noen, fra min Martinus kosmologi forståelse hentet og der (godt kjente/huskete) "Martinus kosmologi" (Martinus kosmologi i anførselstegn da jeg ikke med sikkerhet kan gå god for at alt i min Martinus kosmologi forståelse stemmer med Martinus kosmologi, da jeg selv har inkludert en rekke ting/teori som jeg får til å stemme med Martinus kosmologi slik som jeg forstår Martinus kosmologi materialet, hvilket her f.eks. også vil si sitater fra ting Martinus har sagt, som ikke står i Martinus' verker, det jeg har vært igjennom (av det - Martinus kosmologi materialet)) begreper (ordet her brukt om forståelser eller hele begripelser, dvs. alt fra enkeltord til hele forståelser/teorier) eller måter å si ting på. Dette kan også sees på som referanse til Martinus kosmologi-teori (hentet fra min Martinus kosmologi forståelse), til den moralske teorien.

Liste:

Individet renser sin moral (ut) for dyriske sider. Individet utvikler seg fra umoral til moral. Individet velger moral fremfor umoral.

Individet tenker ut (nye) moralske gjøremål ut fra sin nye moral (verdisynet). Individet finner (nye) moralske gjøremål/handlingsmønster/handlinger, i tråd med, eller i overensstemmelse med sin nye moral (sitt nye verdisyn) eller sine nye moralske verdisynsmessige detaljer, eller elementer.

Individet kommer i en situasjon hvor det "åpner" seg/eksisterer muligheter for å utføre moralske handlinger. Mulighetene for moralske handlinger innbefatter her altså alle individets gjennomtenkte eller tenkte, dvs. alle for enkeltindividet reelle tenkelige gjøremål/handlinger i den gitte situasjonen. (Et individs moral inneholder alle individets både såkalte umoralske som moralske sider og dermed alle enkeltindividets lyster til handling, eller handlinger).

Individet velger (konkrete) moralske ønsker (ønsker i forhold til konkrete muligheter) etter som følelseslivet er med på dem. Ønsker gjøres eller oppstår, enkelt sagt, i forhold til og i tråd med følelseslivet. Vi snakker her om relle ønsker som ér følelsesliv, og med i det samlede følelseslivet.

De tre nest siste linjene handler om tekniske ting ved den moralske tankegangen, i retningen av å "sjonglere" med moralske gjøremål, eller ønsker. Det vil si, enklere sagt, å arbeide med muligheter på et intelligensmessig plan, at det her handler om å sette sammen muligheter, ønsker, eller gjøremål, med bla. intellektet, til nye (sådanne - muligheter, ønsker, eller gjøremål).

Det hele (denne prosessen) ender opp i et (ferdig) moralsk mål som individet, ettersom det er kommet så langt at det er blitt et mål, gjennomfører.

"Hva er moralsk?"

Vi kommer her inn på hva som skal være med i betraktningen, eller vurderingen, når man skal gjøre det jeg i den moralske teorien har valgt å kalle bedømme - å bedømme en verdi som "god" eller "ond", som av "det gode" eller "det onde".

Det er i store trekk to "områder" for moralsk handling, ifølge Martinus kosmologi. Det ene er den umiddelbare åndelige og fysiske verden hvor "direkte" årsak-virkning "råder", både i den åndelige og den fysiske verden. Her kan alt skjønnes og handles ut fra "lokale" åndelige og fysiske lover. Det andre "området" for moralsk handling, det ikke bare "lokale", men ifølge Martinus kosmologi, det som hvis vi legger det sammen med det "lokale" og får "hele", er karma loven, en lov for årsak-virkning som strekker seg utenfor det alminnlige "synlige" åndelige og fysiske "univers" hvor som sagt vanlige lover for årsak-virkning "råder". Karma loven er nærmere beskrevet i Martinus kosmologi, som jeg her velger å henvise til. Når det gjelder de åndelige lovene for "direkte" årsak-virkning så vil jeg også her henvise til Martinus kosmologi, og hva fysiske lover gjelder/angår er det hele den samlede alminnelige, "ikke åndsvitenskapelige", vitenen å henvise til (både Martinus' og verdens øvrige).

Resterende trinn til den moralske teorien
(diagram).

mål, handling, resultat

verdi, ... (resten som på ovenstående diagram)

mulig verdi, internering, verdiopplevelse

mulig verdi, forståelse, mulig verdi

det "ytre" og det "indre" "univers", oppdagelse, mulig verdi

Resterende trinn til den moralske teorien, ordforklarende setninger, til diagram.

Det "ytre" og det "indre" "univers", oppdagelse, mulig verdi: Oppdagelse av en mulig verdi skjer i det "ytre" eller "indre" "univers", eller, en mulig verdi det være seg en levende eller såkalt ikke levende, "gjenstand" eller foreteelse, oppdages, eller "observeres", i det "ytre" eller det "indre" "univers", eller, med andre ord, i den ytre verden eller den indre verden.

Mulig verdi, forståelse, mulig verdi: En mulig verdi, eller oppdagelse/"observasjon", en levende eller såkalt ikke levende "gjenstand" eller foreteelse, blir skjønt i forhold til om det eller den er en mulig verdi eller om det ikke er en mulig verdi, av mulig verdi eller ikke av mulig verdi.

Mulig verdi, internering, verdiopplevelse: Den mulige verdien blir internert, eller "lagret", og følt om, og en verdifølelse eller verdiopplevelse oppstår, det være seg av negativ, ubehagelig, eller positiv, behagelig, natur. Er den av behagelig natur kan man si at en verdi har oppstått, eller enklere sagt - så har den oppstått.

Mål, handling, resultat: Et mål, eller målet, går over i handling, et forsøk på å oppnå målet, hvilket ender opp i et resultat som tilsvarer eller står i forhold til handlingens innhold eller "kvalitet".

Hei,

det var noe jeg glemte å nevne mens skriveprosjektet stod på, her en en tekst med det jeg hadde å si.

God lesing.

Hilsen "convel".

---Tekst begynner nedenfor.---

"Notis til "Om egoisme, og årsak og virkning, med selvbiografisk innhold."."

Det var noe jeg glemte å si i forhold til artikkelen/teksten "Om egoisme, og årsak og virkning, med selvbiografisk innhold.", før arbeidet med tekstene (det Martinus kosmologiske skriveprosjektet mitt fra tidsrommet 2008-2013) ble avsluttet. Jeg skal her ta opp en overlevering fra en samtale jeg hadde med en Martinus-kosmolog. Denne overleveringen var på det tidsrommet "Om egoisme, og årsak og virkning, med selvbiografisk innhold." ble skrevet glemt - jeg hadde glemt den. Innholdet i overleveringen kan sies å predatere det jeg i "Om egoisme, og årsak og virkning, med selvbiografisk innhold." sier. Grunnen til at overleveringen ikke er med i verket (resultatet av det ovennevnte skriveprosjektet) er det at overleveringen på den tiden den ble hørt ble lagt bort og senere glemt, at jeg ikke husket ikke på overleveringen før etter "Om egoisme, og årsak og virkning, med selvbiografisk innhold." var skrevet, og det at jeg glemte å ta den med i verket på den tiden jeg fortsatt skrev på det (verket). Artikkelen/teksten "Om egoisme, og årsak og virkning, med selvbiografisk innhold." bygger på en forståelse som jeg har opparbeidet senere i livet, og som (forståelsen) skriver seg fra en tid da overleveringen var glemt. Enklere sagt, da jeg skjønte meg på det gjeldende (det gjeldende; kjerneinnholdet i overleveringen og artikkelen/teksten "Om egoisme, og årsak og virkning, med selvbiografisk innhold." - overleveringen og artikkelen/teksten har samme kjerneinnhold) var overleveringen glemt.

Jeg skal her forsøke å gjenskape overleveringen så bra som jeg kan huske. Jeg husker innholdet eller min egen forståelse av innholdet, i overleveringen, men jeg kan ikke sitere denne delen av innholdet i samtalen. Det følgende stiller seg i forhold karmaloven (karmaloven som i Martinus kosmologi), eller det å følge karmaloven. Her vil jeg gjengi "hovedsetningen" i den ovennevnte delen av samtalen, så godt som jeg kan huske: "Martinus sier at, for å være fullstendig nestekjærlig må man også følge lovene for årsak og virkning". Utfra det øvrige innholdet i denne delen av samtalen er det ifølge min hukommelse å forstå at man "for å være fullstendig nestekjærlig", i tillegg til å følge karmaloven (som over), må logisk følge de eksisterende lover for årsak og virkning. Med logisk mener jeg det Martinus kosmologi sier; at lovene for årsak og virkning er logiske og at det følger at man må handle logisk for å "få de til å virke" ("få lovene for årsak og virkning til å virke"). Jeg skal ikke gå nærmere inn på min egen forståelse her, og henviser til artikkelen/teksten "Om egoisme, og årsak og virkning, med selvbiografisk innhold." angående min forståelse av dette Martinus kosmologiske spørsmålet.

Markus Gyltnes, 2013.

---Tekst slutter ovenfor.---