Hej convel2

Jeg har lagt mærke til, at du er glad for at dele dine teorier med os. Jeg har dog lidt svært ved at gennemskue din stikordsform og kan ikke altid placere dine tanker i forhold til Martinus' kosmiske analyser.

Hvis du ønsker, at andre skal have glæde af dine teorier, vil det nok være en god idé i højere grad at benytte de begreber, vi finder i Martinus' værker, som jo er vores fælles referenceramme herinde.

Venlig hilsen
Petersh

Hei,

den moralske teorien er ment skrevet generelt (dvs. i vanlige termer) som et bidrag til Martinus' åndsvitenskap(s miljø, bla.), den rent moralsk teoretiske siden.

Hilsen "convel".

Hei igjen,

glemte å nevne at det er brukt Martinus logikk, så jeg vet ikke hvor gjeldende den er utenfor Martinus åndsvitenskaps område mht. validitet og forståelighet.

Igjen god lesning, planlegger flere innlegg mht. den moralske teorien (jeg har skrevet ned).

Hilsen "convel".

Hej Convel

Hvad er Martinus logik contra anden logik?. Det er vel ikke logisk ,at der findes flere slags logik.

Desværre går dine teorier over mit hoved.Du må gerne uddybe dine teorier...
KH Cai

cai wrote:

Hvad er Martinus logik contra anden logik?. Det er vel ikke logisk ,at der findes flere slags logik.

Desværre går dine teorier over mit hoved.Du må gerne uddybe dine teorier...

Hej Cai,

Martinus logik må vel betyde verdenslogik (kærlighedslogik) i modsætning til lokal-logik, som fx. "forbryder-logik".

Men mht. Convels moralske teori, så har jeg det vidst lige som dig, jeg forstår ikke noget af den.

kh
Jan

Jeg forstår den heller ikke. ???

Kh. Ejby

Hei,

når jeg sier Martinus logikk så mener jeg logikk tenkt ut ifra (eller rett og slett brukt på) Martinus åndsvitenskap, og det kan hende at det er lite synlig (at jeg har "brukt Martinus logikk") da noen trinn kan være hoppet over mht. "broene" mellom de forskjellige emnene (hoppet over fra Martinus Kosmologi til f.eks. moralsk teori), eller at det kun er "vanlig" teori supplert med (hvilket vil si at det er "bygget bro" til Martinus Kosmologi og ikke fra), Martinus Kosmologi. Dette blir en litt forenklet måte å si det på, og det jeg mener er å sammenføye forskjellige former for viten og teori, og Martinus Kosmologi, eller åndsvitenskap - utvide emnet til å omhandle et bredere spekter av vitenskapen (i sin helhet) enn det kildeskriftene (Martinus' bøker) inneholder. En enklere måte å si det på er å legge til stoff/viten/fag til Martinus åndsvitenskap, og dermed utvide den til å omfatte flere ting som egentlig faller inn under Martinus åndsvitenskap, Kosmologien, eller bare åndsvitenskapen.

Jeg vil gjerne vise til at Martinus sier at åndsvitenskapen og vitenskapen forøvrig senere vil bli èn samlet vitenskap. Han sier at alle former for viten skal være samlet under vitenskapen som ett hele.

Håper dette oppklarer litt om hva jeg har tenkt med det jeg har skrevet, men ikke toret stå helt fram med, det med å bidra med "ny" viten, dvs. bygge broer til Martinus Kosmologi og supplere andre former for viten/vitenskap/teorier, med Martinus Kosmologi og dermed innlemme dem i åndsvitenskapen, nærmere bestemt Martinus' åndsvitenskap såfremt de stemmer.

Hilsen "convel".

Hej convel

Jeg mener at Martinus skriver at religion og videnskab en dag vil smelte sammen til ...Åndsvidenskaben.
Jeg forstår stadig ikke dine teorier,men fortsæt bare ;måske forstår jeg en dag..
Kh. Cai

Hei, takk for sist.

Forklaringen til hvordan det jeg har skrevet skal tolkes er som følgende: Den moralske teorien skal beskrive utviklingen til den moralske tanke fra begynnelse til slutt, hvilket (i denne teorien (jeg har ikke så god oversikt over moralfilsofi ellers) vil si verdien, eller verdisynet, sånn som tanken (og verdi-følelsen) utvikler seg til ferdig resultat, dvs. fra enkeltverdi til mål sånn som jeg har satt det opp her. Hvorfor jeg bare har beskrevet kretsløpet, eller utviklingen, fra oppståelse av enkeltverdi til ferdig mål (som jeg har planlagt å beskrive ferdig), og ikke nevnt eller også beskrevet foranstående og nestkommende trinn, er et annet spørsmål. Dette spørsmålet kan jeg/vi eventuelt se på senere.

Hilsen "convel".

Hei,

her er to avsnitt til med kommentarer til diagrammet til den moralske teorien.

Som vanlig, god lesing.

Hilsen "convel".

Kommentarer:

Person: En person (f.eks deg selv) i en situasjon (sett av omstendigheter), og med en observert mulighet for å gjøre noe (mulighet for å gjøre ett av de ferdig uttenkte gjøremålene).
Vurdering av lyst: Å føle (etter) om en ("jeg"/du) har lyst til å gjøre det aktuelle gjøremålet.
Et ønske: Hvis en ("jeg"/du) føler lyst til å gjøre det aktuelle gjøremålet, er det blitt et ønske (om å gjøre det aktuelle gjøremålet).

Et ønske: En tar utgangspunkt i et ønske.
Undermuligheter: Prosessen å finne muligheter som passer inn i muligheten det aktuelle ønsket innbefatter, uten at det endrer den opprinnelige (oppdagete) muligheten, produsere en ny mulighet bestående av den opprinnelige, den innbefattet av det aktuelle ønsket, og "undermuligheter", muligheter som kan gjennomføres samtidig. Dette innbefatter deduksjon.
Valg: Valg av opprinnelig mulighet eller ny mulighet , (som ønske), eventuelt mellom flere nye produserte, eller konstruerte, muligheter.

Hej Convel2

Jeg fatter stadig ingenting... ???

Hvad er det, du prøver at forklare?
Hvorfor?
Til hvem?

(Jeg tror, jeg vil have lidt lettere ved at forstå dine tanker, hvis du uddyber dine stikord med nogle af de begreber, jeg kender fra Martinus' værker).

Venlig hilsen
Petersh

Hei Petersh,

her er en sammenlikningsliste, mellom diagrammet lest nedenfra og opp og noen kjente Martinus begreper eller måter å si ting på.

Liste:

Individet renser sin moral (ut) for dyriske sider.

Individet tenker ut (nye) moralske gjøremål ut ifra sin nye moral (verdisynet).

Individet kommer i en situasjon hvor det "åpner" seg/eksisterer muligheter for å utføre moralske handlinger.

Individet velger (konkrete) moralske ønsker (ønsker i forhold til konkrete muligheter) etter som følelseslivet er med på dem.

De tre nest siste linjene handler om tekniske ting ved den moralske tankegangen, i retningen av å sjonglere med moralske gjøremål, eller ønsker.

Det hele ender opp i et "fiks ferdig" moralsk mål som individet, ettersom det er kommet så langt at det er blitt et mål, gjennomfører.

Håper det ble litt klarere.

Hilsen "convel".

Hej convel !

Jeg vil starte med at takke for dine indlæg om Moralsk teori.

Filosofisk moral teori er et interessant, men vanskeligt emne. Jeg har normalt ikke et akademisk udgangspunkt til teorier generelt, i min hverdag. Men at anvende moral eller etik, er vist bare noget jeg gør intuitivt, eller ud fra normer og opdragelse.

Så for at forholde mig åben og ydmyg, over nogle begreber som jeg sjældent har reflekteret over, har jeg fundet det nødvendigt at støtte mig til hvad berømte filosoffer i øvrigt har tænkt om dette emne. Og det er jo ret omfattende ... Så tak fordi du har henledt min opmærksomhed på dette 

Hvis dine indlæg skal ende op med at blive en afhandling om moral i kosmologisk åndsvidenskab, er det nok nødvendigt at du strukturerer dine påstande i en sammenhæng, idet det er vanskeligt at navigere i diagrammer der kommer sporadisk og skal læses fra neden og forklares fra oven.

Dit arbejde med at redegøre for morelteori, står nok klarere for os alle, når du har et færdigt projekt.
Men jeg er ikke i tvivl om at det er et emne der er påkrævet i dagens samfund.

Læs evt. hvad cand. mag. i historie Thomas Dam Olsen, har at sige om: Forsvar for Moralsk Smagsdommeri. http://www.flix.dk/modules.php?name=News&file=article&sid=1901

Kærlig hilsen
Peter.

Hei,

her er det neste avsnittet med kommentarer til den moralske teorien.

Som vanlig, god lesing.

Hilsen "convel".

Flere ønsker: En tar utgangspunkt i flere ønsker, som ikke lar seg gjennomføre, som motsier hverandre, men som kan kombineres, dvs. settes sammen til nye muligheter (kombinerte muligheter) og kan gjennomføres samtidig etter å ha blitt endret/kombinert sånn at de utgjør en ny mulighet - en kombinasjon som lar innholdet/verdiene i ønskene bli bevart, men endrer det konkrete i dem til noe annet konkret, lar innholdet i alle de aktuelle ønskskene bli oppfylt på en annen måte som muliggjør at alle kan oppfylles mht. hensikten med dem, eller "innholdet" i dem, men ikke mht. opprinnelig konkret "utforming", eller form.
Kombinasjon: Prosessen å kombinere ønsker til nye muligheter, eller ønsker.
Valg: Samme som foranstående.

Hei,

her er resten av den moralske teorien (kommentarene).

God lesing.

Hilsen "convel".

Gjensidig utelukkende ønsker: Ønsker som utelukker hverandre (gjensidig) med hensyn til det å få gjennomført alle.
Ett eller flere sett av kombinerbare ønsker: Prosessen å finne sett av ønsker som ikke inneholder gjensidig utelukkelse, utelukkelse av ett eller flere ønsker, og som det er mulig å kombinere (kombinere ønsker med hverandre) hvis det trengs for å få gjennomført alle.
Valg: Samme som foranstående.

Et mål: Etter ett ønske eller flere ønsker i form av ett ønske er ("endelig", eventuelt etter flere valg innenfor de tre nedenforstående "trinnene" med valg på diagrammet) valgt, går det over til å bli et mål.

Hei,

her er diagrammet og kommentarene til det, til den moralske teorien, i sin helhet (og ev. utskriftsklar for den som vil ha en kopi på papir).

Hilsen "convel".

Moralsk teori, ordforklaringer til diagram.

Verdi: Skjønt, eller oppdaget, "enkeltverdi"; noe som er av verdi eller bare synes å være av verdi.
Bedømmelse: Vurdering om "enkeltverdien" er av (personlig, eller subjektiv) verdi eller ikke - at den bare synes å være av verdi.
Konklusjon: Resultatet av bedømmelsen - om "enkeltverdien" er eller ikke er av (personlig, og virkelig) verdi.

Verdisyn: Sett av bedømte verdier (teknisk beskrivelse), en persons samlede sett av bedømte verdier.
Deduksjon: Prosessen å dedusere seg til mulige gjøremål som bygger på de bedømte verdiene (om de var onder eller goder). Dette resulterer i moralske gjøremål ettersom verdiene skal være gode eller moralske.
Gjøremål: Ett, eller et sett av gjøremål (moralske).

Situasjon: Sett av omstendigheter, en selv og ens foreløpig/midlertidig ferdig-tenkte moralske gjøremål.
Deduksjon: Vurdering av hvorvidt ens ferdig-tenkte/uttenkte moralske gjøremål passer inn i den gitte situasjonen (den nåtidige, fortløpende, situasjonen).
Mulighet: Konklusjon om hvorvidt ens (ferdig-tenkte/uttenkte) moralske gjøremål passer inn i den nåtidige/umiddelbare, fortløpende, situasjonen, og hvordan "de" (hvert enkelt) passer inn, dvs. hvilken mulighet for gjennomførelse som eksisterer, for hvert enkelt gjøremål, hvilket innebærer at de er vurdert hver for seg med en hel konklusjon/mulighet for hvert (hvert gjøremål).

Person: En person (f.eks deg selv) i en situasjon (sett av omstendigheter), og med en observert mulighet for å gjøre noe (mulighet for å gjøre ett av de ferdig uttenkte gjøremålene).
Vurdering av lyst: Å føle (etter) om en ("jeg"/du) har lyst til å gjøre det aktuelle gjøremålet.
Et ønske: Hvis en ("jeg"/du) føler lyst til å gjøre det aktuelle gjøremålet, er det blitt et ønske (om å gjøre det aktuelle gjøremålet).

Et ønske: En tar utgangspunkt i et ønske.
Undermuligheter: Prosessen å finne muligheter som passer inn i muligheten det aktuelle ønsket innbefatter, uten at det endrer den opprinnelige (oppdagete) muligheten, produsere en ny mulighet bestående av den opprinnelige, den innbefattet av det aktuelle ønsket, og "undermuligheter", muligheter som kan gjennomføres samtidig. Dette innbefatter deduksjon.
Valg: Valg av opprinnelig mulighet eller ny mulighet , (som ønske), eventuelt mellom flere nye produserte, eller konstruerte, muligheter.
Flere ønsker: En tar utgangspunkt i flere ønsker, som ikke lar seg gjennomføre, som motsier hverandre, men som kan kombineres, dvs. settes sammen til nye muligheter (kombinerte muligheter) og kan gjennomføres samtidig etter å ha blitt endret/kombinert sånn at de utgjør en ny mulighet - en kombinasjon som lar innholdet/verdiene i ønskene bli bevart, men endrer det konkrete i dem til noe annet konkret, lar innholdet i alle de aktuelle ønskskene bli oppfylt på en annen måte som muliggjør at alle kan oppfylles mht. hensikten med dem, eller "innholdet" i dem, men ikke mht. opprinnelig konkret "utforming", eller form.
Kombinasjon: Prosessen å kombinere ønsker til nye muligheter, eller ønsker.
Valg: Samme som foranstående.

Gjensidig utelukkende ønsker: Ønsker som utelukker hverandre (gjensidig) med hensyn til det å få gjennomført alle.
Ett eller flere sett av kombinerbare ønsker: Prosessen å finne sett av ønsker som ikke inneholder gjensidig utelukkelse, utelukkelse av ett eller flere ønsker, og som det er mulig å kombinere (kombinere ønsker med hverandre) hvis det trengs for å få gjennomført alle.
Valg: Samme som foranstående.

Et mål: Etter ett ønske eller flere ønsker i form av ett ønske er ("endelig", eventuelt etter flere valg innenfor de tre nedenforstående "trinnene" med valg på diagrammet) valgt, går det over til å bli et mål.

MORALSK TEORI

et mål

gjensidig utelukkende ønsker, et eller flere sett av kombinerbare ønsker, valg

flere ønsker, kombinasjon, valg

et ønske, undermuligheter, valg

person, vurdering av lyst, et ønske

situasjon, deduksjon, mulighet

verdisyn, deduksjon, gjøremål

verdi, bedømme, konklusjon

Hei, takk for sist,

her er et forbedret forsøk på å lage Martinus referanser til den moralske teorien,

god lesing.

Hilsen "convel".

Martinus referanser til den moralske teorien.

Her er en sammenlikningsliste, mellom diagrammet lest nedenfra og opp (kommentarene til diagrammet lest i riktig, eller tilsvarende, rekkefølge (med listen)), og noen kjente Martinus begreper (orde her brukt om forståelser eller hele begripelser, dvs. alt fra enkeltord til hele forståelser/teorier) eller måter å si ting på. Dette kan også sees på som referanse til Martinus-teori, til den moralske teorien.

Liste:

Individet renser sin moral (ut) for dyriske sider. Individet utvikler seg fra umoral til moral. Individet velger moral fremfor umoral.

Individet tenker ut (nye) moralske gjøremål ut fra sin nye moral (verdisynet). Individet finner (nye) moralske gjøremål/handlingsmønster/handlinger, i tråd med, eler i overensstemmelse med sin nye moral (sitt nye verdisyn) eller sine nye moralske verdisynsmessige detaljer, eller elementer.

Individet kommer i en situasjon hvor det "åpner" seg/eksisterer muligheter for å utføre moralske handlinger. Mulighetene for moralske handlinger innbefatter her altså alle individets gjennomtenkte eller tenkte, dvs. alle for enkeltindividet reelle tenkelige gjøremål/handlinger i den gitte situasjonen. (Et individs moral inneholder alle individets både såkalte umoralske som moralske sider og dermed alle enkeltindividets lyster til handling, eller handlinger).

Individet velger (konkrete) moralske ønsker (ønsker i forhold til konkrete muligheter) etter som følelseslivet er med på dem. Ønsker gjøres eller oppstår, enkelt sagt, i forhold til og i tråd med følelseslivet. Vi snakker her om relle ønsker som ér følelsesliv, og med i det samlede følelseslivet.

De tre nest siste linjene handler om tekniske ting ved den moralske tankegangen, i retningen av å "sjonglere" med moralske gjøremål, eller ønsker. Det vil si, enklere sagt, å arbeide med muligheter på et intelligensmessig plan, at det her handler å sette sammen muligheter, ønsker, eller gjøremål, med bla. intellektet, til nye (sådanne - muligheter, ønsker, eller gjøremål).

Det hele (denne prosessen) ender opp i et (ferdig) moralsk mål som individet, ettersom det er kommet så langt at det er blitt et mål, gjennomfører.

Moralsk teori.

I denne artikkelen, eller teksten, vil jeg legge frem en moralsk teori, i store trekk, i form av et diagram med kommentarer til, og med Martinus referanser, hvilket henger sammen med at teorien er skrevet med henblikk på åndsvitenskapen "Martinus kosmologi".

God fornøyelse.

Markus Gyltnes, forfatter av artikkelen/teksten, 2008, 09.

Om hvordan den moralske teorien skal leses/skjønnes i den formen den er lagt frem.

Diagrammet til den moralske teorien leses nedenfra og opp. Kommentarene til diagrammet er satt opp i tilsvarende rekkefølge, hvilket vil si at de leses som vanlig - ovenfra og ned. Disse kommentarene kan kanskje kalles hovedkommentarene ettersom jeg regner med at det er mye mer som kan skrives om denne moralske teorien; de beskriver teorien i de største mulige trekk jeg kan se. Forklaringen til hvordan det jeg har skrevet skal tolkes er som følgende: Den moralske teorien skal beskrive utviklingen til den moralske tanke fra begynnelse til slutt, hvilket (i denne teorien (jeg har ikke så god oversikt over moralfilsofi ellers)) vil si verdien, eller verdisynet, sånn som tanken (og verdi-følelsen) utvikler seg til ferdig resultat, dvs. fra enkeltverdi til mål sånn som jeg har satt det opp her. Hvorfor jeg bare har beskrevet kretsløpet, eller utviklingen, fra oppståelse av enkeltverdi til ferdig mål, og ikke nevnt eller også beskrevet foranstående og nestkommende trinn, er et annet spørsmål. Dette spørsmålet har jeg tenkt å se på/skrive om senere, i skrivende stund har jeg ikke skrevet noe om dette.

Den moralske teorien er ment skrevet generelt (dvs. i vanlige termer) som et bidrag til Martinus' åndsvitenskap(s miljø, bla.), den rent moralsk teoretiske siden. Det er brukt Martinus logikk, så jeg vet ikke hvor gjeldende den er utenfor Martinus åndsvitenskaps område mht. validitet og forståelighet. Når jeg sier Martinus logikk så mener jeg logikk tenkt ut ifra (eller rett og slett brukt på) Martinus åndsvitenskap, og det kan hende at det er lite synlig (at jeg har "brukt Martinus logikk") da noen trinn kan være hoppet over mht. "broene" mellom de forskjellige emnene (hoppet over fra Martinus kosmologi til f.eks. moralsk teori), eller at det kun er "vanlig" teori supplert med (hvilket vil si at det er "bygget bro" til Martinus kosmologi og ikke fra), Martinus kosmologi. Dette blir en litt forenklet måte å si det på, og det jeg mener er å sammenføye forskjellige former for viten og teori, og Martinus kosmologi, eller åndsvitenskap - utvide emnet til å omhandle et bredere spekter av vitenskapen (i sin helhet) enn det kildeskriftene (Martinus' bøker) inneholder. En enklere måte å si det på er å legge til stoff/viten/fag til Martinus åndsvitenskap, og dermed utvide den til å omfatte flere ting som egentlig faller inn under Martinus åndsvitenskap, Kosmologien, eller bare åndsvitenskapen, men som i praksis ikke har gjort det til nå (falt inn under (Martinus åndsvitenskap)). Jeg vil gjerne vise til at Martinus sier at åndsvitenskapen og vitenskapen forøvrig senere vil bli èn samlet vitenskap. Han sier at alle former for viten skal være samlet under vitenskapen som ett hele (vitenskapen, vår kjente).

Håper dette oppklarer litt om hva jeg har tenkt med det jeg har skrevet, det med å bidra med "ny" viten, dvs. bygge broer til Martinus kosmologi, eller supplere andre former for viten/vitenskap/teorier, med Martinus kosmologi og dermed innlemme dem i åndsvitenskapen, nærmere bestemt Martinus' åndsvitenskap såfremt de stemmer. Håper hermed å bidra til moralsk teori.

Om hvordan den moralske teorien er utformet - hvilken vinkling den har til emnet.

Den moralske teorien er sentrert om enkeltindividet, med hvilket jeg mener å si at den er individuelt fokusert - skrevet sett fra et individuelt ståsted eller handler om de indre prosessene til, tankene til, ... eller ... osv. enkeltindividet, som er direkte knyttet til moral eller moralen hos samme individ.

MORALSK TEORI
(diagram).

et mål

gjensidig utelukkende ønsker, et eller flere sett av kombinerbare ønsker, valg

flere ønsker, kombinasjon, valg

et ønske, undermuligheter, valg

person, vurdering av lyst, et ønske

situasjon, deduksjon, mulighet

verdisyn, deduksjon, gjøremål

verdi, bedømme, konklusjon

Moralsk teori, ordforklaringer til diagram.

Verdi: Skjønt, eller oppdaget, "enkeltverdi"; noe som er av verdi eller bare synes å være av verdi.
Bedømmelse: Vurdering om "enkeltverdien" er av (personlig, eller subjektiv) verdi eller ikke - at den bare synes å være av verdi.
Konklusjon: Resultatet av bedømmelsen - om "enkeltverdien" er eller ikke er av (personlig, og virkelig) verdi.

Verdisyn: Sett av bedømte verdier (teknisk beskrivelse), en persons samlede sett av bedømte verdier.
Deduksjon: Prosessen å dedusere seg til mulige gjøremål som bygger på de bedømte verdiene (om de var onder eller goder). Dette resulterer i moralske gjøremål ettersom verdiene skal være gode eller moralske.
Gjøremål: Ett, eller et sett av gjøremål (moralske).

Situasjon: Sett av omstendigheter, en selv og ens foreløpig/midlertidig ferdig-tenkte moralske gjøremål.
Deduksjon: Vurdering av hvorvidt ens ferdig-tenkte/uttenkte moralske gjøremål passer inn i den gitte situasjonen (den nåtidige, fortløpende, situasjonen).
Mulighet: Konklusjon om hvorvidt ens (ferdig-tenkte/uttenkte) moralske gjøremål passer inn i den nåtidige/umiddelbare, fortløpende, situasjonen, og hvordan "de" (hvert enkelt) passer inn, dvs. hvilken mulighet for gjennomførelse som eksisterer, for hvert enkelt gjøremål, hvilket innebærer at de er vurdert hver for seg med en hel konklusjon/mulighet for hvert (hvert gjøremål).

Person: En person (f.eks deg selv) i en situasjon (sett av omstendigheter), og med en observert mulighet for å gjøre noe (mulighet for å gjøre ett av de ferdig uttenkte gjøremålene).
Vurdering av lyst: Å føle (etter) om en ("jeg"/du) har lyst til å gjøre det aktuelle gjøremålet.
Et ønske: Hvis en ("jeg"/du) føler lyst til å gjøre det aktuelle gjøremålet, er det blitt et ønske (om å gjøre det aktuelle gjøremålet).

Et ønske: En tar utgangspunkt i et ønske.
Undermuligheter: Prosessen å finne muligheter som passer inn i muligheten det aktuelle ønsket innbefatter, uten at det endrer den opprinnelige (oppdagete) muligheten, produsere en ny mulighet bestående av den opprinnelige, den innbefattet av det aktuelle ønsket, og "undermuligheter", muligheter som kan gjennomføres samtidig. Dette innbefatter deduksjon.
Valg: Valg av opprinnelig mulighet eller ny mulighet , (som ønske), eventuelt mellom flere nye produserte, eller konstruerte, muligheter.
Flere ønsker: En tar utgangspunkt i flere ønsker, som ikke lar seg gjennomføre, som motsier hverandre, men som kan kombineres, dvs. settes sammen til nye muligheter (kombinerte muligheter) og kan gjennomføres samtidig etter å ha blitt endret/kombinert sånn at de utgjør en ny mulighet - en kombinasjon som lar innholdet/verdiene i ønskene bli bevart, men endrer det konkrete i dem til noe annet konkret, lar innholdet i alle de aktuelle ønskskene bli oppfylt på en annen måte som muliggjør at alle kan oppfylles mht. hensikten med dem, eller "innholdet" i dem, men ikke mht. opprinnelig konkret "utforming", eller form.
Kombinasjon: Prosessen å kombinere ønsker til nye muligheter, eller ønsker.
Valg: Samme som foranstående.

Gjensidig utelukkende ønsker: Ønsker som utelukker hverandre (gjensidig) med hensyn til det å få gjennomført alle.
Ett eller flere sett av kombinerbare ønsker: Prosessen å finne sett av ønsker som ikke inneholder gjensidig utelukkelse, utelukkelse av ett eller flere ønsker, og som det er mulig å kombinere (kombinere ønsker med hverandre) hvis det trengs for å få gjennomført alle.
Valg: Samme som foranstående.

Et mål: Etter ett ønske eller flere ønsker i form av ett ønske er ("endelig", eventuelt etter flere valg innenfor de tre nedenforstående "trinnene" med valg på diagrammet) valgt, går det over til å bli et mål.

Martinus referanser til den moralske teorien.

Her er en sammenlikningsliste, mellom diagrammet lest nedenfra og opp (kommentarene til diagrammet lest i riktig, eller tilsvarende, rekkefølge (med listen)), og noen kjente Martinus begreper (ordet her brukt om forståelser eller hele begripelser, dvs. alt fra enkeltord til hele forståelser/teorier) eller måter å si ting på. Dette kan også sees på som referanse til Martinus-teori, til den moralske teorien.

Liste:

Individet renser sin moral (ut) for dyriske sider. Individet utvikler seg fra umoral til moral. Individet velger moral fremfor umoral.

Individet tenker ut (nye) moralske gjøremål ut fra sin nye moral (verdisynet). Individet finner (nye) moralske gjøremål/handlingsmønster/handlinger, i tråd med, eller i overensstemmelse med sin nye moral (sitt nye verdisyn) eller sine nye moralske verdisynsmessige detaljer, eller elementer.

Individet kommer i en situasjon hvor det "åpner" seg/eksisterer muligheter for å utføre moralske handlinger. Mulighetene for moralske handlinger innbefatter her altså alle individets gjennomtenkte eller tenkte, dvs. alle for enkeltindividet reelle tenkelige gjøremål/handlinger i den gitte situasjonen. (Et individs moral inneholder alle individets både såkalte umoralske som moralske sider og dermed alle enkeltindividets lyster til handling, eller handlinger).

Individet velger (konkrete) moralske ønsker (ønsker i forhold til konkrete muligheter) etter som følelseslivet er med på dem. Ønsker gjøres eller oppstår, enkelt sagt, i forhold til og i tråd med følelseslivet. Vi snakker her om relle ønsker som ér følelsesliv, og med i det samlede følelseslivet.

De tre nest siste linjene handler om tekniske ting ved den moralske tankegangen, i retningen av å "sjonglere" med moralske gjøremål, eller ønsker. Det vil si, enklere sagt, å arbeide med muligheter på et intelligensmessig plan, at det her handler å sette sammen muligheter, ønsker, eller gjøremål, med bla. intellektet, til nye (sådanne - muligheter, ønsker, eller gjøremål).

Det hele (denne prosessen) ender opp i et (ferdig) moralsk mål som individet, ettersom det er kommet så langt at det er blitt et mål, gjennomfører.

"Hva er moralsk?"

Vi kommer her inn på hva som skal være med i betraktningen, eller vurderingen, når man skal gjøre det jeg i den moralske teorien har valgt å kalle bedømme - å bedømme en verdi som "god" eller "ond", som av "det gode" eller "det onde".

Det er i store trekk to "områder for moralsk handling, ifølge Martinus kosmologi. Det ene er den umiddelbare åndelige og fysiske verden hvor "direkte" årsak-virkning "råder", både i den åndelige og den fysiske verden. Her kan alt skjønnes og handles ut fra "lokale" åndelige og fysiske lover. Det andre "området" for moralsk handling, det ikke bare "lokale", men ifølge Martinus kosmologi, det som hvis vi legger det sammen med det "lokale" og får "hele", er karma loven, en lov for årsak-virkning som strekker seg utenfor det alminnlige "synlige" åndelige og fysiske "univers" hvor som sagt vanlige lover for årsak-virkning "råder". Karma loven er nærmere beskrevet i Martinus' verker som jeg her velger å henvise til. Når det gjelder de åndelige lovene for "direkte" årsak-virkning så vil jeg også her henvise til Martinus' verker, og hva fysiske lover gjelder/angår er det hele den samlede alminnelige, "ikke åndsvitenskapelige", vitenen å henvise til.

Hei,

her er en tekst jeg kan relatere til moral, som jeg har skrevet. Forøvrig, jeg får den til å stemme med Martinus kosmologi.

God lesing.

Hilsen "convel".

De to sosiale, eller mellommenneskelige, perspektivene.

Det første av de to mellommenneskelige perspektivene jeg her vil snakke om ligger i utsagnet "vi er alle alene" (her i verden). I dette utsagnet ligger det at vi alle til syvende og sist må stole på oss selv, klare oss selv, eller opprettholde våre egne liv selv, da vi prinsippielt sett er på egen hånd til enhver tid og med andre ord altså er "alene i verden".

Det andre av de to mellommenneskelige perspektivene ligger i utsagnet "vi er aldri alene" (her i verden, eller for eksempel "verden er et stort fellesskap"), det være seg foreldre, søsken, annen familie, venner, bekjente eller andre former for kjennskap til andre mennesker. En forutsetning for at dette utsagnet skal være sant er omgang med andre mennesker eller tilsvarende, eller tilstrekkelig, "kvalifiserte" levende vesener (hva nå det enn måtte være). I utsagnet "vi er aldri alene", og liknende eller likeledese, ligger blant annet det at vi må forholde oss til andre på en måte som oppfyller livets eller verdens lover for alt fra selvopprettholdelse til lykke. Vi er "aldri" alene og må følge verdens, både fysiske og psykiske, lover for å alt fra å lykkes (klare seg) til å være lykkelig.

Selv om disse to utsagnene tilsynelatende er motsigende, eller kontrære, stemmer begge to etter forklaringene/utdypningene å dømme (håper jeg også for lesers del), videre, så jeg har valgt å kalle det to perspektiver.