Hej Convel,

Martinus har mange analyser af det levende væsen. Det mest grundlæggende træk ved det levende væsen er at det består af et jeg (X1), en skabe og oplevelseevne (X2) og det skabte (X3). Disse 3 principper er de 3 grundlæggende analyser af det levende væsen.

Der er skrevet en del om det allerede på forummet, som du evt. kan søge på. Vi kan også bare tage det op i denne tråd igen

kh
Lasse

Hei,

her er noen notater jeg har laget, først og fremst til meg selv, men som jeg også gjerne vil dele her.

Igjen god lesing.

Hilsen "convel".

Grunnleggende forståelser underliggende forståelsen av "Jeg"-teorien:

Forståelsesteori.
Språk (og setnings-) formulering, vanlig språkforståelse.
Forståelse av hva "et levende individ" vil si.
Rom- og objekt-forståelse.
Enheter og forbindelser mellom enheter (-forståelse).

Teori og oversikter angående de grunnleggende forståelsene underliggende forståelsen av "Jeg"-teorien:

Vanlig språkforståelse - oversikt over innhold/elementer:

Forståelse av ord.
Setningsformulering (og lesing), evne til.
Å begripe ord og setninger - begrepsvokabular.

(retting til forrige innlegg)

Et levende individ (underforstått at individ-ordet eventuelt, eller muligens, kan brukes om noe som er "dødt", i andre sammenhenger).

En livsenhet både i "Jeg"-forstand og legems - åndelig eller også fysisk -forstand. Har en unik personlighet både med hensyn til "Jeg" strukturen ("X") og denne (dette personlighets elementet) sammenlagt med den delen av personligheten som endrer seg - det vi alminneligvis oppfatter som personligheten (begge (elementer) "tilsammen").

(notater til resten av forståelsene kommer senere, antar jeg)

Hei,

her er fortsettelse på forrige innlegg.

Hilsen "convel".

Forståelsesteori: Teori om hvordan forståelse foregår.

De to øvrige forståelsene (i samme rekkefølge som opplistet):
Tilhører fysikk (faget), og det jeg i "Jeg"-teorien har valgt å nevne som enhetstenking, eller "tenkning omkring enheter" (begrepsbruk fra (faget) filosofi), og (enhetstenkning) som jeg lurer på om (jeg kan ikke huske i farten) hører til diskret matematikk (matematikk faget) - det er fra min side usikkert.

Jeg har trukket denne teksten, det var en uferdig begynnelse på de mer ferdige utgavene lagt inn etter dette innlegget.

Hilsen "convel".

Grunnleggende forståelser underliggende forståelsen av artikkelen/teksten ""Jeg"-opplevelsen, om" (hovedteksten i artikkelen/teksten med samme navn):

Her forsøker jeg å liste opp de forståelsene som er underliggende forståelsen av artikkelen/teksten nevnt i overskriften. Foreløpig er dette et dokument planlagt revidert etterhvert som jeg legger til teori som planlagt. For øyeblikket står det bare teori om "hva "et levende individ" vil si"", og litt om fysikk (faget), men mer er planlagt. Meningen med dette dokumentet er å belyse forståelsene underliggende forståelsen av den ovennevnte artikkelen/teksten.

Liste over forståelser:

Forståelsesteori.
Språk (og setings-) formulering, vanlig språkforståelse.
Forståelse av hva "et levende individ" vil si.
Rom- og objekt-forståelse.
Enheter og forbindelser mellom enheter (-forståelse).

Teori og oversikter angående forståelsene underliggende forståelsen av artikkelen/teksten ""Jeg"-opplevelsen, om" (se ovenfor):

Forståelsesteori:

Teori om hvordan forståelse foregår.

Vanlig språkforståelse - oversikt over innhold/elementer:

Forståelse av ord.
Setningsformulering (og lesing), evne til.
Å begripe ord og setninger - begrepsvokabular.

Forståelse av hva "et levende individ" vil si:

Åndelig teori om hva et "levende individ" er. (Ordet teori brukt i generell (teori generelt) og ikke entalls (en teori) betydning).

Et levende individ er en livsenhet både i "jeg"-forstand og legems - åndelig, og kan også være også i fysisk (legemlig) forstand (ordene, eller begrepene, et "levende individ", livsenhet, "jeg", brukt som definert, eller beskrevet, i Martinus verker, og også Martinus kosmologi generelt, gitt at den gjeldende, eller aktuelle, Martinus kosmologien (f.eks. gjeldene eller aktuelle verker) holder seg til samme definisjoner av begreper eller enklere sagt, holder seg til samme begrepsbruk (som Martinus verker).

Et "levende individ" (begrep fra Martinus kosmologi) lever ifølge Martinus kosmologi i et evig kretsløp som ifølge Martinus "egne ord" eller verker "går i stadig høyere spiraler oppover i makrokosmos, fra mikrokosmos til makrokosmos" og han bruker også et begrep (til) "mellomkosmos" om verden av individer som står på omtrent samme "trinn", er kommet like langt i kretsløpet, som han (Martinus i sine verker) også beskriver som et "jevnt" løp, det vil si går både "jevnt" og i "trinn". For ytterligere eller videre viten eller informasjon om dette "det levende vesens" (et "levende individ"s) "kretsløp" velger jeg her å vise til Martinus verker, eller Martinus kosmologi generelt (Martinus kosmologi teori generelt).

Et "levende individ" har en unik personlighet både med hensyn til "jeg" strukturen ("X.", fra Martinus kosmologi) og denne (dette personlighets elementet) sammenlagt med den delen av personligheten som endrer seg - det vi alminneligvis oppfatter som personligheten (begge (elementer) "tilsammen").

Ellers kan jeg her i slutteksten henvise til Martinus verker og Martinus kosmologi generelt, for ytterligere eller videre innhenting av viten eller "informasjon" om hva et levende vesen er, uten at jeg vil ta ansvar for det leseren eventuelt måtte finne.

Rom- og objekt-forståelse:

Tilhører fysikk (faget), og her følger litt om fysikk (faget).

Omhandler (fysikk (faget)) den fysiske verden (eventuelt kontra den rent åndelige verden). Fysikk (faget) befatter seg med lover for årsak og virkning i den fysiske (kontra den rent åndelige verden, hvis den eksisterer). Lover for årsak og virkning her gjeldende den fysiske verden, behøver noe å "være årsak til og virke med", dette (som er det som væres årsak til og virkes med) er det vi kjenner som fysisk materie (og likeledes her - kontra åndelig materie (begrep fra Martinus kosmologi - "åndelig materie").

Den siste forståelsen:

Tilhører det jeg i "jeg"-teorien har valgt å nevne som enhetstenkning, eller "tenkning omkring enheter" (begrepsbruk fra (faget) filosofi), og som jeg tror kan tilhøre (faget) diskret matematikk (såvidt jeg kan huske).

Markus Gyltnes, 2009, 2010.

Hei,

jeg har oppdatert det dokumentet jeg har kalt et bevegelig dokument: Grunnleggende forståelser underliggende forståelsen av artikkelen/teksten ""Jeg"-opplevelsen, om" (hovedteksten i artikkelen/teksten med samme navn):

Den siste utgaven av denne teksten er oppdatert blant annet med at jeg har lagt til noen linjer om (eller litt om) fysikk (faget).

God lesing.

Hilsen "convel".

Oppklarende notat angående et utdrag fra teksten/dokumentet "Grunnleggende forståelser underliggende forståelsen av artikkelen/teksten ""Jeg"-opplevelsen, om" (hovedteksten i artikkelen/teksten med samme navn):"

Jeg vil her forsøke å oppklare linjen (sitat) "det tilsynelatende evige kretsløpet av å forstå og å ikke forstå " fra avsnittet med overskriften "Teori om hvordan forståelse foregår." i teksten med overskriften nevnt i tittelen til denne teksten.

Det jeg tenker på som muligens vanskelig å forstå er frasen "det tilsynelatende evige kretsløpet", som her angår sinnet - hendelser i ens indre. Spørsmålet jeg tenker det kan være er hvordan kretsløpet tilsynelatende blir evig, når man er en person som har et begrenset antall år å se tilbake på og ser for seg en begrenset levetid for sin bevissthet. Jeg håper frasen blir mer forståelig når jeg her forsøker å sette ting i det perspektivet hvor man ser seg selv i situasjonen som værende i nået, hvor det har gått tid men hvor man ikke har i tanken hvor mye og hvor man ser fram til at en mer eller mindre ukjent mengde tid kommer til å gå men heller ikke der har i tanken noen slutt. Jeg forsøker å peke på blant annet en opplevelse som er som følger, det er opplevelsen av at det synes som, og jeg forsøker å ordlegge med slik, "at det ikke er noen ende på ting", eller at "tiden ikke har noen ende". Dette er hva jeg mener med frasen "det tilsynelatende evige kretsløpet", og jeg har valgt å bruke denne frasen for lettere å billedliggjøre kretsløpsideen som til forskjell fra linjeideen er i en "runddans" og i sin enkleste tankeform evig, mens linjeideen i sin enkleste tankeform er begrenset tidsmessig (jeg tenker her på linjeideens enkleste begripelige form som en begrenset linje, da jeg tror det krever mer av tenkeeevnen å forestille seg en uendelig linje).

Markus Gyltnes, 2010.

Markus

Tak du deler ud af dine vidner og til. stor opmundring

Lars

Grunnleggende forståelser underliggende forståelsen av artikkelen/teksten ""Jeg"-opplevelsen, om" (hovedteksten i artikkelen/teksten med samme navn):

Her forsøker jeg å liste opp de forståelsene som er underliggende forståelsen av artikkelen/teksten nevnt i overskriften. Meningen med dette dokumentet er å belyse forståelsene underliggende forståelsen av den ovennevnte artikkelen/teksten. Teorien som presenteres her er hentet fra forståelsen jeg har som jeg har lagt sammen av Martinus kosmologi og alt annet av teori, som jeg har fått til å stemme med hverandre.

Liste over forståelser:

Forståelsesteori.
Språk (og setings-) formulering, vanlig språkforståelse.
Forståelse av hva "et levende individ" vil si.
Rom- og objekt-forståelse.
Enheter og forbindelser mellom enheter (-forståelse).

Teori og oversikter angående forståelsene underliggende forståelsen av artikkelen/teksten ""Jeg"-opplevelsen, om" (se ovenfor):

Forståelsesteori:

Teori om hvordan forståelse foregår.

En måte å se på hvordan forståelse foregår er beskrivelse av trinnene i det tilsynelatende evige kretsløpet av å forstå og å ikke forstå (at det er noe man ikke skjønner, eller at man er opptatt med noe annet, men at man likevel har en løpende forståelse av verden, både den indre og den ytre, selv om man ikke er seg i den grad bevisst det å skjønne noe hele tiden som når man har en klar oppfatning av å skjønne noe, med hvilket jeg mener å si at man skjønner noe hele tiden).

Vanlig språkforståelse - oversikt over innhold/elementer:

Forståelse av ord.
Setningsformulering (og lesing), evne til.
Å begripe ord og setninger - begrepsvokabular.

Ovenfor har jeg forsøkt å liste opp elementene i det man kan kalle vanlig språkforståelse. Det synes for meg å være åpenbare nok ting til at jeg her velger å ikke gå nærmere inn på hva de består i.

Forståelse av hva "et levende individ" vil si:

Åndelig teori om hva et "levende individ" er. (Ordet teori brukt i generell (teori generelt) og ikke entalls (en teori) betydning).

Et levende individ er en livsenhet både i "jeg"-forstand og legems - åndelig, og kan også være også i fysisk (legemlig) forstand (ordene, eller begrepene, et "levende individ", livsenhet, "jeg", brukt som definert, eller beskrevet, i Martinus verker, og også Martinus kosmologi generelt, gitt at den gjeldende, eller aktuelle, Martinus kosmologien (f.eks. gjeldene eller aktuelle verker) holder seg til samme definisjoner av begreper eller enklere sagt, holder seg til samme begrepsbruk (som Martinus verker).

Et "levende individ" (begrep fra Martinus kosmologi) lever ifølge Martinus kosmologi i et evig kretsløp som ifølge Martinus "egne ord" eller verker "går i stadig høyere spiraler oppover i makrokosmos, fra mikrokosmos til makrokosmos" og han bruker også et begrep (til) "mellomkosmos" om verden av individer som står på omtrent samme "trinn", er kommet like langt i kretsløpet, som han (Martinus i sine verker) også beskriver som et "jevnt" løp, det vil si går både "jevnt" og i "trinn". For ytterligere eller videre viten eller informasjon om dette "det levende vesens" (et "levende individ"s) "kretsløp" velger jeg her å vise til Martinus verker, eller Martinus kosmologi generelt (Martinus kosmologi teori generelt).

Et "levende individ" har en unik personlighet både med hensyn til "jeg" strukturen ("X.", fra Martinus kosmologi) og denne (dette personlighets elementet) sammenlagt med den delen av personligheten som endrer seg - det vi alminneligvis oppfatter som personligheten (begge (elementer) "tilsammen").

Ellers kan jeg her i slutteksten henvise til Martinus verker og Martinus kosmologi generelt, for ytterligere eller videre innhenting av viten eller "informasjon" om hva et levende vesen er, uten at jeg vil ta ansvar for det leseren eventuelt måtte finne.

Rom- og objekt-forståelse:

Tilhører fysikk (faget), og her følger litt om fysikk (faget).

Omhandler (fysikk (faget)) den fysiske verden (eventuelt kontra den rent åndelige verden). Fysikk (faget) befatter seg med lover for årsak og virkning i den fysiske (kontra den rent åndelige verden, hvis den eksisterer). Lover for årsak og virkning her gjeldende den fysiske verden, behøver noe å "være årsak til og virke med", dette (som er det som væres årsak til og virkes med) er det vi kjenner som fysisk materie (og likeledes her - kontra åndelig materie (begrep fra Martinus kosmologi - "åndelig materie").

Enheter og forbindelser mellom enheter (-forståelse):

Tilhører det jeg i artikkelen/teksten ""Jeg"-opplevelsen, om" (den nevnt i overskriften) har valgt å nevne som enhetstenkning, eller "tenkning omkring enheter" (begrepsbruk fra (faget) filosofi - "tenking omkring"), og som jeg tror kan, i større eller mindre grad, tilhøre (matematikk faget) diskret matematikk (såvidt jeg kan huske. Jeg har blant annet ikke lett tilgang til en bok om diskret matematikk for øyeblikket). Ellers ser det ut for meg som at bruken av formuleringer som krever denne typen forståelse, i artikkelen/teksten ""Jeg"-opplevelsen, om" (den samme som ovennevnt), er tilstrekkelig til å skjønne hva denne typen forståelse vil si. Jeg nevner likevel her på følgende måte hva denne typen forståelse vil si - enhetstenking er tenkning på enheter og forbindelser mellom enheter.

Notis:

Når jeg her i dokumentet peker på artikkelen/teksten nevnt i overskriften så mener jeg hovedteksten i artikkelen/teksten med samme navn.

Markus Gyltnes, 2009-2011.

Hei,

jeg har lagt til en linje/setning helt på slutten av avsnittet som har som overskrift "Enheter og forbindelser mellom enheter (-forståelse):"

God lesning, generelt.

Hilsen "convel".