Hei,

her er en tekst til om livet i mellomtilstanden. Kan leses med usikkerhet ("i margen").

Hyggelig lesing.

Hilsen "convel".

Den egyptiske gudinnen Nut

Nut holder til i den åndelige verden, nærmere bestemt mellomtilstanden, på gudinnenes og gudenes sted der. Gudinnenes og gudenes sted er en egen verden i mellomtilstanden og har både byer og landskap. Dette stedet tilhører Nut. Nut har et stort "hav" av åndelig energi i verden, som strekker seg til hele den fysiske jordklodes (jorden har både en fysisk og en åndelig side) åndelige side, den åndelige side av den fysiske verden, samt et stort "område" (anførselstegn da mellomtilstanden er uendelig stor blant annet med hensyn til hvor mye eller mange (åndelige) fysisk(e) verden(er) den kan romme - se/les fremover) av mellomtilstanden. Nut tar imot alle døde mennesker som har et moralsk ønske om å bli eller være gudinne eller gud, og som finner henne og gudinnenes og gudenes sted. Nut er allmektig og allkjærlig, besitter allvisdommen og har tilgang til allvitenheten.

Hei,

her er videre teori om livet i mellomtilstanden, denne teksten bygger videre på teksten med overskiften "Gudinnene Nut og Nephthys".

God lesing.

Hilsen "convel".

Om "gudene"s og "gudinnene"s fremtreden.

"Gudinnene"s og "gudene"s "fremtreden" er mer i retning av skjønnhet enn styrke, intelligente framfor "brukere av makt", og myke heller enn harde mennesker (moralske mennesker). Angående såkalte "gude" eller "gudinne" liknende egenskaper eller evner er det (eller - har de) vanlige evner til et liv i mellomtilstanden, som er mer eller mindre åndelige evner ettersom mellomtilstanden er en del av den åndelige verden. Åndelige eller "gude" eller "gudinne" liknende egenskaper eller evner utover dette kommer i kategorien evner og kunnskap opparbeidet ut ifra egne interesser og evne-"kartotek".

Gudinnene Nut og Nephthys

- Lever til normalt i mellomtilstanden.
- Reinkarnerer via "himmelen" ("den virkelige åndelige verden").
- Lever som én person i inneværende inkarnasjon, hvor Nut er den "fremste", den som alle møter som enkeltpersonen, mens Nephthys er i "bakgrunnen" som en del av hele personen, opplever og svarer, men altså ikke er "jeg"'et i "hovedsetet", det ene, og som det bare kan være ett av, som først og fremst "er" den samlede personen. Nephthys deler opplevelse med Nut og "jeg"-"opplevelsen tilhører eller "peker" på Nuts selvbevissthet. Altså er Nut den alle møter som opplevende og svarende person - sett innenfra: "Jeg er Nut".
- Et ubesvart spørsmål er hvor lenge eller i hvor mange liv, med opphold i mellomtilstanden imellom, Nut og Nephthys kommer til å leve som én person, hvilket det finnes et annet ord for: i "symbiose" - som sammensmeltet. Det er klart at separering senere, må skje i den åndelige verden, antakelig "den virkelige åndelige verden".
- Gudinnene Nut og Nephthys er egentlig to "super"-kosmisk bevisste, tidligere kvinner (men nå topolete hvilket vil si mann og kvinne samtidig og i balanse). "På jorden" - inkarnert, og i mellomtilstanden, er de arbeidende for de øvrige "gudene" og "gudinnene", og for jorden forøvrig. At de er arbeidende for menneskene som tilbringer det meste av sin tid i mellomtilstanden, som "guder" og "gudinner", dvs. etter "døden", livet i den åndelige verden, som det vi kjenner som "avdøde" mennesker, det vil si at de er "hjelpere" fra forsynet i disse menneskenes, valgte, tilværelse i mellomtilstanden og dessuten også virkende som "skytsånder" for disses liv på jorden i inkarnert tilstand - som mennesker i fysiske legemer. Men selvfølgelig ikke for alle på én gang og kanskje, og også antakelig, bare indirekte, blant annet ettersom de, Nut og Nephthys, virker som ledere, Nut som overleder, og Nephthys som en av de øverste underlederne, i organiseringen i mellomtilstanden, det vil si "gudene" og "gudinnene" seg imellom.

Om "gudene"s og "gudinnene"s fremtreden.

"Gudinnene"s og "gudene"s "fremtreden" er mer i retning av skjønnhet enn styrke, intelligente framfor "brukere av makt", og myke heller enn harde mennesker (moralske mennesker). Angående såkalte "gude" eller "gudinne" liknende egenskaper eller evner er det (eller - har de) vanlige evner til et liv i mellomtilstanden, som er mer eller mindre åndelige evner ettersom mellomtilstanden er en del av den åndelige verden. Åndelige eller "gude" eller "gudinne" liknende egenskaper eller evner utover dette kommer i kategorien evner og kunnskap opparbeidet ut ifra egne interesser og evne-"kartotek".

Markus Gyltnes, "Gudinnene Nut og Nephthys", 2008-2010, "Om "gudene"s og "gudinnene"s fremtreden", 2009.

Den egyptiske gudinnen Nut

Nut holder til i den åndelige verden, nærmere bestemt mellomtilstanden, på gudinnenes og gudenenes sted der. Gudinnenes og gudenes sted er en egen verden i mellomtilstanden og har både byer og landskap. Dette stedet tilhører Nut. Nut har et stort "hav" av åndelig energi i verden, som strekker seg til hele den fysiske jordklodes (jordkloden har både en fysisk og en åndelig side) åndelige side, den åndelige side av den fysiske verden, samt et stort "område" (anførelstegn da mellomtilstanden er uendelig stor blant annet med hensyn til hvor mye eller mange (åndelig(e)) fysisk(e) verden(er) den kan romme - se/les fremover) av mellomtilstanden. Nut tar imot alle døde mennesker som har et moralsk ønske om å bli eller være gudinne eller gud, og som finner henne og gudinnenes og gudenes sted. Nut er allmektig og allkjærlig, besitter allvisdommen og har tilgang til allvitenheten.

Markus Gyltnes, 2009.

Den egyptiske gudinnen Nut

Mytologisk fargelagt tekst om noe av livet i mellomtilstanden (mellomtilstanden er et ord fra, og er nærmere beskrevet i, Martinus kosmologi). Teksten er teori sammensatt av generell teori (deri åndelig teori), Martinus-tanker og mine egne intuisjoner og kan tenkes som en slags mytologisk tekst laget av Martinus-teori og intuisjoner kretsende omkring avdøde menneskers liv i mellomtilstanden. Denne og den følgende teksten er ment å skulle være ifølge Martinus kosmologi. Hvilket de er, men den følgende teksten blandet med egne intuisjoner og en fortellemåte som for meg gir den et mytologisk skjær. Jeg ønsker ikke uttale meg mer om den følgende teksten og overlater til leser å gjøre seg opp sine tanker om hva dette handler om, men jeg vil likevel legge til noe om at det er et hvorvidt dette eksisterte i fortiden, eller hører framtiden til, akkurat slik det er beskrevet. Det er ihvertfall en av mine tanker basert på mine intuisjoner, hvorvidt dette eksisterer i dag (akkurat slik det er beskrevet) er et annet spørsmål, og på hvilket jeg kan svare at det har jeg ikke intuert.

Den egyptiske gudinnen Nut

Nut holder til i den åndelige verden, nærmere bestemt mellomtilstanden, på gudinnenes og gudenenes sted der. Gudinnenes og gudenes sted er en egen verden i mellomtilstanden og har både byer og landskap. Dette stedet tilhører Nut. Nut har et stort "hav" av åndelig energi i verden, som strekker seg til hele den fysiske jordklodes (jordkloden har både en fysisk og en åndelig side) åndelige side, den åndelige side av den fysiske verden, samt et stort "område" (anførelstegn da mellomtilstanden er uendelig stor blant annet med hensyn til hvor mye eller mange (åndelig(e)) fysisk(e) verden(er) den kan romme - se/les fremover) av mellomtilstanden. Nut tar imot alle døde mennesker som har et moralsk ønske om å bli eller være gudinne eller gud, og som finner henne og gudinnenes og gudenes sted. Nut er allmektig og allkjærlig, besitter allvisdommen og har tilgang til allvitenheten.

Markus Gyltnes, 2009, 2010.

Gudinnene Nut og Nephthys

Denne teksten omhandler egentlig noe av livet i mellomtilstanden, selv om den nevner noe om mennesker inkarnert i den fysiske verden. Jeg går her rett på Martinus kosmologisk begrepsbruk ettersom dette er en Martinus kosmologisk tekst, inkludert denne innledningen. Vanlig Martinus kosmologisk teori og annen teori (inkludert åndelig) er tatt i bruk. Teksten er teori som er et resultat av Martinus-teori, annen teori (inkludert åndelig), og mine egne intuisjoner. Til slutt, før teksten begynner, jeg håper leser finner den underholdende.

Gudinnene Nut og Nephthys

-Lever til normalt i mellomtilstanden.
-Reinkarnerer via "himmelen" ("den virkelige åndelige verden").
-Lever som én person i inneværende inkarnasjon, hvor Nut er den "fremste", den som alle møter som enkeltpersonen, mens Nephthys er i "bakgrunnen" som en del av hele personen, opplever og svarer, men altså ikke er "jeg"'et i "hovedsetet", det ene, og som det bare kan være ett av, som først og fremst "er" den samlede personen. Nephthys deler opplevelse med Nut og "jeg"-"opplevelsen tilhører eller "peker" på Nuts selvbevissthet. Altså er Nut den alle møter som opplevende og svarende person - sett innenfra: "Jeg er Nut".
-Et ubesvart spørsmål er hvor lenge eller i hvor mange liv, med opphold i mellomtilstanden imellom, Nut og Nephthys kommer til å leve som én person, hvilket det finnes et annet ord for: i "symbiose" - som sammensmeltet. Det er klart at separering senere, må skje i den åndelige verden, antakelig "den virkelige åndelige verden".
-Gudinnene Nut og Nephthys er egentlig to "super"-kosmisk bevisste, tidligere kvinner (men nå topolete hvilket vil si mann og kvinne samtidig og i balanse). "På jorden" - inkarnert, og i mellomtilstanden, er de arbeidende for de øvrige "gudene" og "gudinnene", og for jorden forøvrig. At de er arbeidende for menneskene som tilbringer det meste av sin tid i mellomtilstanden, som "guder" og "gudinner", dvs. etter "døden", livet i den åndelige verden, som det vi kjenner som "avdøde" mennesker, det vil si at de er "hjelpere" fra forsynet i disse menneskenes, valgte, tilværelse i mellomtilstanden og dessuten også virkende som "skytsånder" for disses liv på jorden i inkarnert tilstand - som mennesker i fysiske legemer. Men selvfølgelig ikke for alle på én gang og kanskje, og også antakelig, bare indirekte, blant annet ettersom de, Nut og Nephthys, virker som ledere, Nut som overleder, og Nephthys som en av de øverste underlederne, i organiseringen i mellomtilstanden, det vil si "gudene" og "gudinnene" seg imellom.

Om "gudene"s og "gudinnene"s fremtreden.

"Gudinnene"s og "gudene"s "fremtreden" er mer i retning av skjønnhet enn styrke, intelligente framfor "brukere av makt", og myke heller enn harde mennesker (moralske mennesker). Angående såkalte "gude" eller "gudinne" liknende egenskaper eller evner er det (eller - har de) vanlige evner til et liv i mellomtilstanden, som er mer eller mindre åndelige evner ettersom mellomtilstanden er en del av den åndelige verden. Åndelige eller "gude" eller "gudinne" liknende egenskaper eller evner utover dette kommer i kategorien evner og kunnskap opparbeidet ut ifra egne interesser og evne-"kartotek".

Markus Gyltnes, "Gudinnene Nut og Nephthys", 2008-2010, "Om "gudene"s og "gudinnene"s fremtreden", 2009.

Hei,

her er et stykke teori igjen som jeg legger på dette emnet, både da jeg synes den passer sammen med disse, for ikke å spre dem for vinden, og for å slippe å lage så mange emner.

God lesing.

Hilsen "convel".

---Linjemerke, artikkel/tekst følger 4 linjer nedenfor.---

Om bønn til Gud og Forsynet eller forsynsmakter.

Her har jeg tenkt å si litt om bønn til Gud og Forsynet og andre "forsynsmakter". Martinus sier noe sånt som at for å få en bønn til Gud  og forsynsmakter oppfylt må den være fullstendig uselvisk (et begrep Martinus bruker). Med dette forstår jeg at bønnen må være fullstendig nestekjærlig, eller også - fullstendig i kontakt med loven for tilværelse (begrep fra Martinus kosmologi - loven for tilværelse), hvilket for meg, Martinus kosmologisk, blir betydende med både følgende; den (bønnen) må følge egoistiske lover for årsak-virkning (både fysiske og åndelige) - og; den (bønnen) må følge karmaloven (som den er, eller den som er, beskrevet i Martinus kosmologi). Sånn jeg forstår det blir det altså at for å få en bønn oppfylt av Gud eller forsynsmakter må den være fullstendig nestekjærlig, eller som jeg forsøker å beskrive det som - (fullstendig) rent moralsk.

Så over til å si litt om Forsynet og andre "forsynsmakter", Gud (den jeg regner med her) regner jeg med de fleste kjenner nok til, et blant annet allkjærlig vesen (hvilket Gud er ifølge Martinus kosmologi). Forsynet består av kosmisk bevisste vesener, deriblant mennesker (ifølge Martinus kosmologi eksisterer det flere "typer" levende vesener enn mennesker), og vi skal her konsentrere oss om mennesker fra Forsynet og andre "forsynsmakter". Det Martinus kaller Forsynet på jorden blir med mennesker å forstå kosmisk bevisste mennesker, også kalt engler. Men engler i Martinus kosmologi, kan også være ikke-kosmisk bevisste mennesker, som ifølge Martinus er meget moralsk utviklede mennesker og som gjør "forsynsliknende" oppgaver, og er disse andre "forsynsmaktene" jeg har i tanken.

Til slutt noen egne tanker og intuisjoner. Et spørsmål kan være "hvor moralske er disse meget moralsk utviklede menneskene?", og hvis svar jeg har på at de ihvertfall er moralsk innstilte, men hvor på utviklingsstigen (kjent i Martinus kosmologi, at alle er på en evig utviklingsstige og som for det vi vanligvis kjenner som mennesker er en utvikling fra umoral til moral) står de på - "kan de være i en moralsk periode i sitt eget livsløp, eller er de nødvendigvis kommet så langt i utviklingen fra umoral til moral at de er de såkalte moralske menneskene som det for meg høres ut som når Martinus sier mennesker kommet langt i moralsk utvikling?". Martinus sier ihvertfall at de er moralske i motsetning til umoralske.

Jeg har noen intuisjoner som jeg ikke kjenner til fra Martinus kosmologi, om at det eksisterer kosmisk bevisste som, Martinus kosmologisk sagt, "oppholder seg" i det mørke okkulte tankeklima (synonymt med den mørke okkulte tankesfære, begrep fra Martinus kosmologi). Jeg vet ikke hvordan jeg skal si det utover på denne Martinus kosmologiske måten, men det blir ihvertfall at det eksisterer kosmisk bevisste mennesker som "oppholder seg" eller "lever" i det mørke okkulte tankeklima, og av mine intuisjoner er det at blant annet de vi kjenner som Jesus og Martinus er to av disse kosmisk bevisste menneskene som "oppholder seg" i det mørke okkulte tankeklima. Jeg forstår det som, på mine intuisjoner, at begge og videre alle kosmiske bevisste mennesker som "oppholder seg" i det mørke okkulte tankeklima forholder seg fullstendig nestekjærlig, eller overholdende loven for tilværelse, for å bruke Martinus ord - som "vanlige" kosmisk bevisste.

Markus Gyltnes, 2010.

---Linjemerke, artikkel/tekst slutter 3 linjer ovenfor.---

Hei,

her er litt mer om "gudene og gudinnene".

God lesing.

Hilsen "convel".

---Linjemerke, artikkel/tekst følger 4 linjer nedenfor.---

"Gudinne" og "gude" verdenen bæres av sterke krefter.

Dette er noe om den åndelige strukturen bakenforliggende "gudene"s og "gudinnene"s verden. Det er ment i samme sammenheng som, eller er forenklet sagt er en fortsettelse på, tekstene "Gudinnene Nut og Nephthys" og "Den egyptiske gudinnen Nut", som jeg har forfattet. Teksten er egen (selvuttenkt) teori sammensatt av generell teori (deri åndelig teori), Martinus-tanker og mine egne intuisjoner. Til slutt før selve teksten begynner så vil jeg vise til "gudinnenes og gudenes sted", hentet fra teksten "Den egyptiske gudinnen Nut", og si at dette "stedet" i teksten nedenfor er inkludert i ""gude" og "gudinne" verdenen" men utgjør ikke hele denne "verdenen". Heller er ikke "Nuts "hav" av åndelig energi" (fra teksten "Den egyptiske gudinnen Nut") inkludert i ""gude" og "gudinne" verdenen".

"Gudinne" og "gude" verdenen bæres av sterke krefter.

Det eksisterer en saturn som bærer hele "gude" og "gudinne" verdenen. Den (igjen) bæres av Nuts vilje (m1) og av andre viljer ellers som utspringer (viljene) fra interesse for å ha den (saturnen) der. Med "gude" og "gudinne" verdenen menes all åndelig materie den (verdenen) består av og alle automatiske hendelser i den åndelige materien (den som verdenen består av), som (verdenen - materien og automatikken i materien) som sagt en saturn bærer. "Gudinnene" og "gudene" selv er ikke medregnet når jeg nevner den åndelige materien.

Begrepet saturn brukes i denne sammenheng om en åndelig enhet, båret av billedlig sagt sterke åndelige krefter i form av en energimengde, som (energimengden) ikke direkte men indirekte er et resultat av viljer som etter energimengdens skapelse er oppstøttende denne, og den åndelige enheten igjen eller saturnen, er en tilnærmet statisk kraft det vil si en kraft med lite eller tilnærmet ingen fluktuasjon i sin funksjon, og er en kraft som holder, billedlig sagt sterkt, på en åndelig struktur, én struktur for hver enhet eller saturn. I tilfellet ovenfor holdes det altså på den åndelige strukturen ""gude" og "gudinne" verdenen", av en slik kraft.

(m1: (minuskel nr.1) Ordet "vilje" (og "viljer") bruker jeg i denne teksten om både bevisst og ubevisst vilje.)

Markus Gyltnes, 2010.

---Linjemerke, artikkel/tekst slutter 3 linjer ovenfor.---

Om bønn til Gud og Forsynet eller forsynsmakter.

Dette er en Martinus kosmologisk tekst som blant annet tar for seg "bønn til Gud" og "bønn til Forsynet", eller "bønn til forsynsmakter".

Her har jeg tenkt å si litt om bønn til Gud og Forsynet og andre "forsynsmakter". Martinus sier noe sånt som at for å få en bønn til Gud  og forsynsmakter oppfylt må den være fullstendig uselvisk (et begrep Martinus bruker). Med dette forstår jeg at bønnen må være fullstendig nestekjærlig, eller også - fullstendig i kontakt med loven for tilværelse (begrep fra Martinus kosmologi - loven for tilværelse), hvilket for meg, Martinus kosmologisk, blir betydende med både følgende; den (bønnen) må følge egoistiske lover for årsak-virkning (både fysiske og åndelige) - og; den (bønnen) må følge karmaloven (som den er, eller den som er, beskrevet i Martinus kosmologi). Sånn jeg forstår det blir det altså at for å få en bønn oppfylt av Gud eller forsynsmakter må den være fullstendig nestekjærlig, eller som jeg forsøker å beskrive det som - (fullstendig) rent moralsk.

Så over til å si litt om Forsynet og andre "forsynsmakter", Gud (den jeg regner med her) regner jeg med de fleste kjenner nok til, et blant annet allkjærlig vesen (hvilket Gud er ifølge Martinus kosmologi). Forsynet består av kosmisk bevisste vesener, deriblant mennesker (ifølge Martinus kosmologi eksisterer det flere "typer" levende vesener enn mennesker), og vi skal her konsentrere oss om mennesker fra Forsynet og andre "forsynsmakter". Det Martinus kaller Forsynet på jorden blir med mennesker å forstå kosmisk bevisste mennesker, også kalt engler. Men engler i Martinus kosmologi, kan også være ikke-kosmisk bevisste mennesker, som ifølge Martinus er meget moralsk utviklede mennesker og som gjør "forsynsliknende" oppgaver, og er disse andre "forsynsmaktene" jeg har i tanken.

Til slutt noen egne tanker og intuisjoner. Et spørsmål kan være "hvor moralske er disse meget moralsk utviklede menneskene?", og hvis svar jeg har på at de ihvertfall er moralsk innstilte, men hvor på utviklingsstigen (kjent i Martinus kosmologi, at alle er på en evig utviklingsstige og som for det vi vanligvis kjenner som mennesker er en utvikling fra umoral til moral) står de på - "kan de være i en moralsk periode i sitt eget livsløp, eller er de nødvendigvis kommet så langt i utviklingen fra umoral til moral at de er de såkalte moralske menneskene som det for meg høres ut som når Martinus sier mennesker kommet langt i moralsk utvikling?". Martinus sier ihvertfall at de er moralske i motsetning til umoralske.

Jeg har noen intuisjoner som jeg ikke kjenner til fra Martinus kosmologi, om at det eksisterer kosmisk bevisste som, Martinus kosmologisk sagt, "oppholder seg" i det mørke okkulte tankeklima (synonymt med den mørke okkulte tankesfære, begrep fra Martinus kosmologi). Jeg vet ikke hvordan jeg skal si det utover på denne Martinus kosmologiske måten, men det blir ihvertfall at det eksisterer kosmisk bevisste mennesker som "oppholder seg" eller "lever" i det mørke okkulte tankeklima, og av mine intuisjoner er det at blant annet de vi kjenner som Jesus og Martinus er to av disse kosmisk bevisste menneskene som "oppholder seg" i det mørke okkulte tankeklima. Jeg forstår det som, på mine intuisjoner, at begge og videre alle kosmiske bevisste mennesker som "oppholder seg" i det mørke okkulte tankeklima forholder seg fullstendig nestekjærlig, eller overholdende loven for tilværelse, for å bruke Martinus ord - som "vanlige" kosmisk bevisste.

Markus Gyltnes, 2010, 2011.

"Gudinne" og "gude" verdenen bæres av sterke krefter.

Dette er noe om den åndelige strukturen bakenforliggende "gudene"s og "gudinnene"s verden. Det er ment i samme sammenheng som, eller er forenklet sagt er en fortsettelse på, tekstene "Gudinnene Nut og Nephthys" og "Den egyptiske gudinnen Nut", som jeg har forfattet, og er som dem en Martinus kosmologisk tekst. Teksten er egen (selvuttenkt) teori sammensatt av generell teori (deri åndelig teori), Martinus-tanker og mine egne intuisjoner. Til slutt før selve teksten begynner så vil jeg vise til "gudinnenes og gudenes sted", hentet fra teksten "Den egyptiske gudinnen Nut", og si at dette "stedet" i teksten nedenfor er inkludert i ""gude" og "gudinne" verdenen" men utgjør ikke hele denne "verdenen". Heller er ikke "Nuts "hav" av åndelig energi" (fra teksten "Den egyptiske gudinnen Nut") inkludert i ""gude" og "gudinne" verdenen".

"Gudinne" og "gude" verdenen bæres av sterke krefter.

Det eksisterer en saturn som bærer hele "gude" og "gudinne" verdenen. Den (igjen) bæres av Nuts vilje (m1) og av andre viljer ellers som utspringer (viljene) fra interesse for å ha den (saturnen) der. Med "gude" og "gudinne" verdenen menes all åndelig materie den (verdenen) består av og alle automatiske hendelser i den åndelige materien (den som verdenen består av), som (verdenen - materien og automatikken i materien) som sagt en saturn bærer. "Gudinnene" og "gudene" selv er ikke medregnet når jeg nevner den åndelige materien.

Begrepet saturn brukes i denne sammenheng om en åndelig enhet, båret av billedlig sagt sterke åndelige krefter i form av en energimengde, som (energimengden) ikke direkte men indirekte er et resultat av viljer som etter energimengdens skapelse er oppstøttende denne, og den åndelige enheten igjen eller saturnen, er en tilnærmet statisk kraft det vil si en kraft med lite eller tilnærmet ingen fluktuasjon i sin funksjon, og er en kraft som holder, billedlig sagt sterkt, på en åndelig struktur, én struktur for hver enhet eller saturn. I tilfellet ovenfor holdes det altså på den åndelige strukturen ""gude" og "gudinne" verdenen", av en slik kraft.

(m1: (minuskel nr.1) Ordet "vilje" (og "viljer") bruker jeg i denne teksten om både bevisst og ubevisst vilje.)

Markus Gyltnes, 2010, 2011.