Hej Mibro

Martinus skriver om jordklodevæsenet og tyngekraften i LB2 524 ( http://www.martinus.dk/da/dtt/index.php?bog=52&stk=524)

Et meget håndgribeligt bevis på denne "viljemagt" ser vi i form af det, vi kalder "tyngdekraften". Nævnte kraft er igen det samme som den kraft, der betinger, at en ting "falder" imod jorden. Denne kraft er intet mindre end "jordklodejegets" "vilje" og dets herigennem manifesterede tiltrækning mod de energier, af hvilke dets fysiske organisme (jordkuglen) består. Denne "organisme" er jo det samme som en materiekombination, udelukkende opretholdt i kraft af "jordklodejegets" begær eller tiltrækningskraft. Det er denne kraft, der betinger, at en ting har "vægt".

Det er altså en sammenheng mellom vægt og tyngdekraft, som allerede den gode Newton opdaget.

At månen fortsatt har tyngekraft er da fordi den har vægt. Den består jo af myriader af væsener, som sandsynligvis lever på mineralstadiet (stenagtige væsen). Selv om månen er en død klode, er det fortsatt en fysisk organisme.

Martinus skriver om måner i LB2 420:
Det er naturligvis rigtigt, at det levende væsens fysiske legeme opløses i sin natur, når det bliver forladt af jeget, og at de kolde fysiske kloder ligeledes går en opløsning i møde, når disse bliver forladt af de bag disse eksisterende jeger. Det, vi kalder "måner", udgøres som regel af sådanne "klodelig".
At månen ikke allerede er opløst, er vel fordi den har en så ufattelig længre livstid end vi mennesker. Livstiden til en klode kan være en håndful milliarder år. Så om opløsingen tar en lang lang tid er jo logisk.

Månen er foreløbig knyttet til jorden og er den uløselig del af vårt solsystem.

Det er nogre tanker om tyngekraft og månen.

Kjærlig hilsen
Oscar

Hei Oscar
Jeg mener du skrev at dette med klodevesener har vært vanskelig å gå med på eller tro på. Er du kvitt all din tvil omkring dette nå? Vh Jostein

https://www.martinusforum.dk/forum/profile/?u=698;sa=showPosts;start=270

Innlegg nr 276

Hei Jostein!

Ja, tanken på å bli en klode har klarnet en hel del. Det som gjør utslaget for meg er at den fysiske organismen er mindre viktig for et klodevesen enn det er for oss som menneske. Bevistheten står i fokus. Da blir det lettere å forestille meg det.

Men uansett, det er jo noen milliarder? år til vi er så langt, så det er tilstrekkelig med tid til å venne seg til tanken å bli en klode

Jeg er litt i den bibelse hjørnet ikveld om tenkte på Paulus som skriver om kloder som levende vesener. Ganske interessant, han må ha hatt kosmiske glimt i hvert fall.

Han besvarte spørsmålet hvorfor det er opstandelse fra de døde. Altså liv etter døden. Så forklarer han at det er forskjellig kjød (bevisthet) hos dyr og mennesker. Og fortsetter i samme åndedrag om kloder! Mån tro om han visste noe om spiralkretsløp? Han skrev i hvert fall ikke tydelig om det, men med litt godvilje kan man lese dette inn i hans tekst (1 kor 15 35):

Men nå vil vel noen si: «Hvordan står de døde opp? Hva slags kropp har de?»  Du uforstandige menneske! Det du sår, får da ikke liv igjen uten at det dør.  Og det du sår, er jo ikke den planten som kommer opp, men et nakent korn, av hvete eller et annet slag.  Gud lar det få den skikkelse som han vil, hvert enkelt slag får sin egen skikkelse.
Ikke alt kjøtt er av samme slag. Det er ett slag hos mennesker, ett hos fe, ett hos fugl og ett hos fisk.  Og det finnes himmelske kropper og jordiske kropper; de himmelske har én glans, de jordiske en annen.  Én glans har solen, en annen har månen og en annen igjen har stjernene. Ja, én stjerne skiller seg fra en annen i glans.
Slik er det også med de dødes oppstandelse.

Kjærlig hilsen
Oscar

Er det du skriver i sitatet noe Martinus har skrevet om , eller er det noe du har tenkt ut selv? Vh Jostein

Ja, Martinus har skrevet om det. Skal finne citatet...

http://www.martinus.dk/da/dtt/index.php?bog=81&stk=40&pkt=4

Hele artikkelen er interessant i denne forbindelse.

Har lest noe mer om dette men finner ikke det i farta. Kanskje det er i de deler av Kosmos som foreløpig ikke er søkbare. Finner jeg det skal jeg legge det ut

Kjærlig hilsen
Oscar

Hei Oscar
Jo, det gjør det litt lettere å tro på.
Men hvor mange livsformer finnes det. Nedover fra menneske: kroppsorganer, celler, atomer .
Oppover: klode, solsystem, galakse.
Får man aldri menneskekropp igjen? Nei, jeg har vanskeligheter med dette.
Vh Jostein

Ja, det er vanskelig å fatte, det synes jeg også.

Vi mennesker er så låst til begrepet kropp at vi til og med har laget vår gud i menneskeskikkelse.

Etter noen millioner år i forskjellige menneskekropper blir vi sikkert ganske lei av kropp, og det blir en selvfølge å ønske noe annet.

Uansett: mitt "jeg" er det samme. Det er ikke avhengig av min kropp, selv om jeg tror det nå. Når jeg befinner med mellom inkarnasjoner i den åndelige verden uten kropp, er "jeget" like fullt tilstede.

Det tar sikkert lang tid å venne seg til tanken. Og tid er noe vi har nok av. Ubegrenset faktisk!

Kjærlig hilsen
Oscar