Hei,
her er en teori satt sammen av Martinus logikk og annet, som jeg regner med er ting de fleste egentlig vet, håper den kan være til nytte og inspirasjon.
God lesing.
Hilsen "convel".
"Hvordan gjøre ting" (teoretisk støtte til å "få gjort" ting).
Stikkord/oversikt over fremgangsmåte:
Bestemme seg.
Sette i gang.
Holde handlingen i gang - tross; at andre ting gjøres underveis og da samtidig, forstyrrelser som her, dvs. i dette generelle tilfellet overkommes/holdes ut, og midlertidige avledninger, hvilket vil si at gjøremålet havner i hukommelsen, altså et midlertidig, og ikke fullstendig avbrudd ("man kommer tilbake til det"). Andre former for innblanding i handlingen medfører avbrudd i gangen, dvs. regnes for å være avbrudd som medfører "det å sette i gang om igjen", da de faller utenfor mønstrene (de ovennevnte) hvor fremdriften i handlingen forblir opprettholdt. Dette er tilfeller hvor gjøremålet blir gitt opp foreløpig eller fullstendig, og ikke bare satt til side (og havner i hukommelsen) til fordel for noe midlertidig viktigere.
Videre hendelsesforløp: Handlingen er gjennomført og får automatisk en slutt, eller den avbrytes av en ombestemmelse.
Hva som skjer når man gir opp.
Bortsett fra at det man hadde tenkt å gjøre ikke blir gjort, etter planen, eller ikke i det hele tatt, kommer man inn i et handlingsmønster uten bakenforliggende, klare planer hvilket innebærer å følge mer eller mindre "tilfeldige", hvis man tror på tilfeldighet, krefter, dvs. inspirasjonskilder som i verste fall kan lede inn i fallgruver, dvs. noe av indirekte og/eller direkte ubehagelig natur, noe harmløst men unyttig, eller i heldigste tilfelle noe rent bra dvs. behagelig og/eller nyttig. Dette med mindre man faller tilbake på tidligere planer, eller kommer seg over på nye.
"Hvordan gjøre ting" (teoretisk støtte til å "få gjort" ting).
Stikkord/oversikt over fremgangsmåte:
Bestemme seg.
Sette i gang.
Holde handlingen i gang - tross; at andre ting gjøres underveis og da samtidig, forstyrrelser som her, dvs. i dette generelle tilfellet overkommes/holdes ut, og midlertidige avledninger, hvilket vil si at gjøremålet havner i hukommelsen, altså et midlertidig, og ikke fullstendig avbrudd ("man kommer tilbake til det"). Andre former for innblanding i handlingen medfører avbrudd i gangen, dvs. regnes for å være avbrudd som medfører "det å sette i gang om igjen", da de faller utenfor mønstrene (de ovennevnte) hvor fremdriften i handlingen forblir opprettholdt. Dette er tilfeller hvor gjøremålet blir gitt opp foreløpig eller fullstendig, og ikke bare satt til side (og havner i hukommelsen) til fordel for noe midlertidig viktigere.
Videre hendelsesforløp: Handlingen er gjennomført og får automatisk en slutt, eller den avbrytes av en ombestemmelse.
Hva som skjer når man gir opp.
Bortsett fra at det man hadde tenkt å gjøre ikke blir gjort, etter planen, eller ikke i det hele tatt, kommer man inn i et handlingsmønster uten bakenforliggende, klare planer hvilket innebærer å følge mer eller mindre "tilfeldige", hvis man tror på tilfeldighet, krefter, dvs. inspirasjonskilder som i verste fall kan lede inn i fallgruver, dvs. noe av indirekte og/eller direkte ubehagelig natur, noe harmløst men unyttig, eller i heldigste tilfelle noe rent bra dvs. behagelig og/eller nyttig. Dette med mindre man faller tilbake på tidligere planer, eller kommer seg over på nye.
Markus Gyltnes, 2009.
"Hvordan gjøre ting" (teoretisk støtte til å "få gjort" ting).
Kort artikkel om det psykologiske aspektet ved handling, det å gjøre ting. Går gjennom tanke/indre trinn som er generelle, eller uniforme, for et handlingsmønster. Går ikke gjennom noen konkrete handlinger, men tar altså for seg de generelle tanke/indre trinnene i handlinger, eller forløp i gjøremål. Jeg legger også til at denne artikkelen er et resultat av egen teoretisering.
"Hvordan gjøre ting" (teoretisk støtte til å "få gjort" ting).
Stikkord/oversikt over fremgangsmåte:
Bestemme seg.
Sette i gang.
Holde handlingen i gang - tross; at andre ting gjøres underveis og da samtidig, forstyrrelser som her, dvs. i dette generelle tilfellet overkommes/holdes ut, og midlertidige avledninger, hvilket vil si at gjøremålet havner i hukommelsen, altså et midlertidig, og ikke fullstendig avbrudd ("man kommer tilbake til det"). Andre former for innblanding i handlingen medfører avbrudd i gangen, dvs. regnes for å være avbrudd som medfører "det å sette i gang om igjen", da de faller utenfor mønstrene (de ovennevnte) hvor fremdriften i handlingen forblir opprettholdt. Dette er tilfeller hvor gjøremålet blir gitt opp foreløpig eller fullstendig, og ikke bare satt til side (og havner i hukommelsen) til fordel for noe midlertidig viktigere.
Videre hendelsesforløp: Handlingen er gjennomført og får automatisk en slutt, eller den avbrytes av en ombestemmelse.
Hva som skjer når man gir opp.
Bortsett fra at det man hadde tenkt å gjøre ikke blir gjort, etter planen, eller ikke i det hele tatt, kommer man inn i et handlingsmønster uten bakenforliggende, klare planer hvilket innebærer å følge mer eller mindre "tilfeldige", hvis man tror på tilfeldighet, krefter, dvs. inspirasjonskilder som i verste fall kan lede inn i fallgruver, dvs. noe av indirekte og/eller direkte ubehagelig natur, noe harmløst men unyttig, eller i heldigste tilfelle noe rent bra dvs. behagelig og/eller nyttig. Dette med mindre man faller tilbake på tidligere planer, eller kommer seg over på nye.
Markus Gyltnes, 2009, 2010.
Skriv et svar