Tak for god inspiration!

Alt som er er hinsides godt og ondt. Det som er (hinsides oplevelsen af det)  er der hverken noget galt eller ikke galt med/ i sin orden men, men betinget af hvem der betragter det som er og på hvad  niveau denne er, har virkeligheden en potentialitet at virke vare helt gal eller OK. Når Gud betragter sin skabelse og ved at han skabt den i kärlighed og at alt samvirker til det optimalt beste og mest kärlighedsfulde for helheden kan han som helhedsbetragter af sin skabelse (X3) sige at Alt er  såre godt. Men eksistens hinsides al betragtning (x1 og X2) er også hinsides godt og ondt.

Det var i förste Mosebok Gud sade om sin skabelse når han såg  den at den var såre god.

X1 er hinsides godt och ondt, X2 er den faktor med hvis hjälp vi kan se at alt/skabelsen (X3 i dets helhed) er såre god, og X3/skabelsen er det der som helhet er såre god men hvis deler kan opleves på hele skalen fra såre god til såre ond fra et indskrænket perspektiv.

Når martinus bruger begrebet
Virkelighed er det så ikke altid det
Åndelige plan han henviser til

Mvh
Lars

Er virkeligheden X1+X2+X3 eller kun den skabte og omskabte virkelighed, X3? Er det det umanifesterede plus det manifesterede? Er det de eviga principer plus virken af dem eller kun principerne eller kun virken af dem? Er det det relative eller det absolutte?

X 3 den omskabte virkelighed den køber
Jeg

Mvh
Lars

Hej.

For mig er virkeligheden "X" i sin helhed. Virkeligheden kan ikke adskilles i X1,X2 og X3.

Men spörsmålet er, mener jeg, "hvad indgår i det 'alt' vi ser i 'alt er såre godt'"?

Kun X3 eller "det hele" X i dets helhed?

Må man ikke have en fast punktum udifra hvilken man kan sige at "alt er såre godt" - og udifra hvad punktum kan man betragte det hele X? Si'er man at "alt er såre godt" må det vel gälde X3...betragted udifra X1 som fast punktum, ved hjälp af X2...

Måske det faste punkt er det du ser i
Alexandra s symbol tegning startende
Som et lille lysplet staret gennem bøn

Mvh
Lars

Ja rigtig nok det er såre godt som du skriver
Men det har ingen retning. Eller hvad er det
Ikke bare en tåge netop synet af de 12 grundfacit
Har afsløret for dig ?

Mvh
Lars

Jo convel det er rigtig hvad du siger
Og det er netop guds,udsigts punkt
Og da,det er hans væremåde og udsigt punkt
Som er vort mål kan du kun have ret.  He he

Mvh
Lars

Hei,

her er en av mine i større grad egne teorier.

God lesing.

Hilsen "convel".

---Linjemerke, artikkel/tekst følger 4 linjer nedenfor.---

Teori om "vanlig" og "super" kosmisk bevissthet.

Jeg har en teori. Den går ut på følgende, og opererer fra min side innenfor Martinus kosmologi.
Når man blir kosmisk bevisst for første gang (dvs. om igjen innenfor et spiralkretsløpsavsnitt), hvilket jeg her har valgt å betegne "vanlig" kosmisk bevisst, så, sagt på en enkel måte, opplever man noe fiktivt og det jeg mener her er det at man er "ett med Gud", at "man selv også er Gud", osv. (dette kan uttrykkes på flere måter). Videre, når man senere, i midten av det virkelige menneskerike, får en innvielse, det jeg her mener med uttrykket "super" kosmisk bevissthet, så, igjen sagt på en enkel måte, opplever man istedet at man er et "selvstendig" "jeg" og ikke ett med Gud, at Gud er et annet levende vesen (enn en selv).
Jeg har noen ord som tegner et bilde av foreteelsen å bli "super" kosmisk bevisst fra å være "vanlig" kosmisk bevisst, og de er - "man kommer tilbake fra Gud". Jeg finner setningen litt humoristisk og valgte å ta den med her av den grunn.

Markus Gyltnes, 2010.

---Linjemerke, artikkel/tekst slutter 3 linjer ovenfor.---

Hej

For nogle år siden havde jeg tror jeg et syn
Af sådan væsen tror jeg. To ovale cirkler
Med kugler cirkulerende på linierne.

Har tænkt om det er det stadie martinus er
På der vil jeg godt tro at der er 3000 år til.

Der spiser man ikke lever af luft tror jeg.

Mvh
Lars

Jeg har en teori. Den går ut på følgende, og opererer fra min side innenfor Martinus kosmologi.
  Når man blir kosmisk bevisst for første gang (dvs. om igjen innenfor et spiralkretsløpsavsnitt), hvilket jeg her har valgt å betegne "vanlig" kosmisk bevisst, så, sagt på en enkel måte, opplever man noe fiktivt og det jeg mener her er det at man er "ett med Gud", at "man selv også er Gud", osv. (dette kan uttrykkes på flere måter). Videre, når man senere, i midten av det virkelige menneskerike, får en innvielse, det jeg her mener med uttrykket "super" kosmisk bevissthet, så, igjen sagt på en enkel måte, opplever man istedet at man er et "selvstendig" "jeg" og ikke ett med Gud, at Gud er et annet levende vesen (enn en selv).
  Jeg har noen ord som tegner et bilde av foreteelsen å bli "super" kosmisk bevisst fra å være "vanlig" kosmisk bevisst, og de er - "man kommer tilbake fra Gud". Jeg finner setningen litt humoristisk og valgte å ta den med her av den grunn.

Markus Gyltnes, 2010.

Den teori kan jeg sagtens tilsluttes til.

Og til Larskrog:

Og de cirkulerende kugler på linier og to cirkler - kan du fremstille det? Har prøvet at se det for mig ...men, Og hvordan tolker du så disse tegn?
mvh
Alexandra

kan godt tegne det nemt nok - men kan ikke få det ind i min mobil

min fortolkning er et legme, fri af kødet og reinkarnation, kuglerne må være
grundenergierne, nogle latente andre i vækst eller degeneration - men jeg er
ikke sikker på fortolkning den er fri, hvis den matcher ind i hvad convel beskriver
kan man se hvilke energier der benyttes og er mest aktive.

mvh
lars

Hei,

her er en tekst hvor jeg forsøker å legge frem et resonnement som, enkelt sagt, motsier at vi også er Gud.

Hilsen "convel".

---Linjemerke, artikkel/tekst følger 4 linjer nedenfor.---

"Vi er ikke Gud".

I denne teksten skal jeg fremlegge et resonnement som sier at enkeltindividet ikke er Gud, altså motsi teorien om at alle enkeltindividene i verdensaltet (annet ord for hele - det åndelige og fysiske univers, hentet fra Martinus kosmologi) er ett med Gud, at vi alle er Gud eller at bare Gud eksisterer som levende vesen.

Om ikke alle, så de fleste, kan tilkjennegi at de opplever, og vi ser at enkeltindividets opplevelse er forskjellig fra person til person, alle har sin individuelle opplevelse. Ingen kan si at de opplever det samme, med mindre vi hypotetisk skulle finne to så like individer med så like omgivelser, indre og ytre, at de skulle kunne sies å oppleve det samme. Likevel blir opplevelsen individuell ettersom det er to forskjellige individers opplevelse (i hypotesen). Martinus kosmologi sier at Gud har sin egen opplevelse, og han sier også at Gud opplever alles opplevelse samtidig. Dette siste vil jeg motsi ettersom Gud altså opplever flere ting en et enkeltindivids opplevelse, blant annet sin egen og flere enkeltindividers opplevelse, hvilket blir en annen opplevelse, enn hos et hvilket som helst enkeltindivid som bare opplever sitt eget liv. Gud opplever altså totalt sett noe annet enn enkeltindividet, og definerer man enkeltindividets "jeg" som den opplevende enheten i enkeltindividet så ser vi at Gud har et annet "jeg" enn enkeltindividene. Guds opplevelse hvilken hører sammen med Guds "jeg" er en annen opplevelse enn den alle enkeltindivider har, og med de to sammenhørende enhetene enkeltindividets opplevelse og enkeltindividets "jeg" og enkeltindividets opplevelses avvikenhet fra Guds opplevelse og dermed Guds "jeg", da individenes (enkeltindividet og Gud, jeg har i denne teksten valgt å bruke Martinus kosmologis oppdeling av de levende vesnene og med følgende ord, enkeltindividene og Gud, selv om Gud kan sies å være et enkeltindivid) opplevelser hører sammen med deres "jeg"'er, skulle det motsigende resonnementet (som nevnt ovenfor) mot at Gud og alle eksisterende enkeltindivider er ett og samme vesen, være sagt.

Markus Gyltnes, 2010.

---Linjemerke, artikkel/tekst slutter 3 linjer ovenfor.---

Hei igjen,

her er enda en tekst skrevet i dag som på en enkel måte kretser om om vi er av fysisk eller åndelig natur.

God lesing.

Hilsen "convel".

---Linjemerke, artikkel/tekst følger 4 linjer nedenfor.---

Det levende vesen og spørsmålet om det er av åndelig eller fysisk natur.

Dette er en tekst som kretser kort om spørsmålet om det levende vesen, eller tilnærmelsesvis sagt - mennesket, er av åndelig eller fysisk natur, og jeg har tatt med litt av mine egne oppfatninger.

Uansett hvor i det levende vesens fysiske legeme du leter, så vil du ikke finne kjernen til det levende vesen, den som opplever og handler, for i den fysiske verden fortaper alt seg ned i mikrokosmos i uendelig små enheter (ifølge Martinus kosmologi ihvertfall - at i den fysiske verden så fortaper alt seg ned i uendelig små enheter i mikrokosmos, i gradvis mindre partikler, og videre hele denne setningen er fra min side ment å være i samsvar med Martinus kosmologi). Jeg finner det usannsynlig, eller for tvilsomt, at det levende vesens kjerne skulle være en av de hittil kjente "enkeltpartikler", hvilket det hvis det skulle være fysisk materie måtte være, for ellers ville ikke opplevelsen være samlet på ett sted som vi jo opplever at den er, jeg holder meg altså til Martinus kosmologi (og liknende) på dette området og konkluderer herav at når det ikke finnes noen mulig enkeltpartikkel som skulle være det levende vesen så må det levende vesen eller det levende vesens oppleve og handle kjerne bestå av "ånd", eller som Martinus sier være å finne i den åndelige verden. Litt videre pratet, det levende vesens kjerne formodentlig som "enkeltpartikkel", har som forutsetning at det ikke, eller bare vanskelig, kan lages liv eller bevissthet av et flertall "enkeltpartikler", dvs. av å fysisk sette sammen flere "enkeltpartikler" til liv, ihvertfall, jeg har her brukt begrepet det levende vesen tilnærmelsesvis om det vi kjenner som mennesket - noen som kan fortelle at de opplever og hvordan opplevelsen er, opplevelsen er alminneligvis ihvertfall etter overleveringene at opplevelsen er samlet (alt er samlet i en helhet) i ett individ, så, hvis det levende vesens kjerne skulle eksistere som fysisk materie så måtte det være i form av en "enkeltpartikkel" da flerpartikkelstrukturer utgjør flere "minste mulige" eller "udelelelige" "enkeltpartikkel" og "mulig senter for opplevelse", og vi må ha hele opplevelsen samlet i en helhet altså alt på ett sted, og det får vi i tanken ihvertfall i, eller i form av en minste udelelig "enkeltpartikkel" eller den mest elementære type elementærpartikkel skal vi forstå ordet (elementærpartikkel) ordrett.

Så hvor er da endelig det levende vesens kjerne? Bruker vi Martinus kosmologi utelukker vi den fysiske verden og er er overlatt til den åndelige verden, eller eksistens av åndelig natur. Kjernen til det levende vesen er altså av åndelig natur og ikke fysisk skal vi høre på Martinus.

Markus Gyltnes, 2010.

---Linjemerke, artikkel/tekst slutter 3 linjer ovenfor.---

Kære Markus,
'Jeg' er ikke noget Vi har, 'Jeg' er noget VI ER, og det er ens for Alt og Alle,
man kan altså ikke have et 'jeg', og HVEM skulle det være ?, der 'har' et Jeg,
spørger Holger

Hei Holger,

du prater om "Vi er ikke Gud" antar jeg. Jeg har i teksten ikke ment at vi "har" et "jeg", men at vi har en opplevelse, altså at "jeg"'et har en opplevelse.

Hilsen "convel".

Vi er et jeg, og ethvert i enkelt individ er end el af dette jeg. Hvis vi ikke er jeget men "har" det,  hvem eller hvad er det då der har det, som alltlså er dets indehaver, et andet jeg eller den fysiske legeme, bevisdtheden? Det gives ju kun et jeg og den fysiske legeme er jo ikke bevisdt uden jeget. Er det så bevisdtheden? Kan den findes til uden et overgribende jeg? Kan bevisdthede ha eller ikke ha et jeg?

Hva mine den siste tids skriverier er.

Jeg vil her si noe om mine, den siste tids, skriverier som jeg har valgt å publisere (dele med allmennheten) gratis. Teksten inneholder selvbiografiske elementer.

Konsentratet av hva disse skriveriene er kan oppsummeres i Martinus-logiske tekster (tekster tenkt ut med Martinus-logikk). Alt av dette som har vært skrevet er tenkt ut med, og skrevet ned med, Martinus-logikk. Innholdet i artiklene og tekstene er hentet fra min Martinus- eller Martinus-logiske forståelse opparbeidet fra jeg var mellom 15, og 15 og 1/2 år gammel - kort tid før jeg ble 15 og 1/2, da jeg ble introdusert for Martinus kosmologi. Med min Martinus-forståelse mener jeg alt av sinnsinnhold jeg har som jeg kan direkteforbinde med Martinus-logisk, eller som er Martinus-logiske tanker. Når det gjelder kildene bak alt jeg har skrevet - alt jeg har skrevet er ting jeg har skjønt selv - så har vi mine foreldre, søsken, resten av familien, venner, bekjente og fremmede, og bøker, tv, radio, og så videre, men også fenomener som har opptrått i mitt indre, min indre verden.

Jeg regner også denne teksten for også å være med i nevnelsen av mine, den siste tids, skriverier. Og med dette håper jeg å ha kunnet oppklare hva disse mine, den siste tids, skriverier er - forkortet sagt, rundt 16 og 1/2 års, opparbeidede "Martinus"-tanker eller "Martinus-logiske" tanker.

Markus Gyltnes, 2010.