Årstidene får naturen til å gå i naturlig syklus:sammentrekning-utvidelse-sammentrekning osv.
Slik er det kanskje med spenningene i kroppen. Hvis de åpnes på en naturlig måte , så er det en naturlig prosess. (Men hvilke behandlingsmåter som er naturlige er vanskelig å vite. Å manipulere med et eldgammelt energisystem kan lett bli feil.
Det snakkes mye om å åpne blokkeringer, men det snakkes lite om at når energibanene/spenningene er åpnet, så kan de ikke lukkes, så vidt jeg forstår.)
Men når et menneske frigjør energi fra disse spenninger på en unaturlig måte og kortslutter dem slik at livsenergien blir liggende UTENFOR kroppen i unaturlige energibaner, og slik at formene blir utvasket ;både sin egen kropp og det å se andres kropper, da er denne energi og ikke minst FORM,
tapt for alltid-alltid fortapt. Man kan ikke dytte energien inn i kroppen igjen.
Kroppen er utviklet over ufattelig tid.
Et intelligent men idiotisk menneske kan ødelegge dette i løpet av et liv.
Det er så utrolig mye lettere å ødelegge enn å reparere. Kast en mobil i vannet og kast den hardt i bakken, og prøv å reparere den etterpå...
Jostein
Min opplevelse selvsagt , men den blir bare sterkere , så derfor har jeg ikke har vært så mye på forummet i det siste.
Jeg har ønsket at kosmologien er sann, og jeg har kuttet ut å lese antroposofi for lenge siden,
men jeg klarer ikke å tro på alt hos Martinus. Og det er nettopp det viktigste for meg jeg ikke klarer å tro: at alt er såre godt , og at vi står på toppen av vår utvikling.
(at kosmologien gir gode leveråd , er jeg ikke i tvil om)
Jeg har tidligere deltatt fordi jeg så sterkt har ønsket at kosmologien er sann. Men etter som prosessen går og jeg forfaller blir det for meg dessverre ønsketenkning.