Hei,

det var noe jeg glemte å si. Det "pliktige" skriveprosjektet som jeg her på forumet ofte har benevnt "mine, den siste tids, skriverier", er avsluttet. Så teksten, jeg synes den er for enkel til å kalle en artikkel, jeg har postet her; "Alternativ definisjon av det engelske begrepet “independent guru”.", er fra min side fullstendig frivillig deling av tanker/informasjon her på forumet. Denne teksten er ikke en del av det større skriveprosjektet jeg nevner ovenfor.

Hilsen "convel".

Hei igjen,

jeg har her skrevet en tekst. Teksten inneholder en fra min side en kort uformell tale i etterkant av skriveprosjektet. Jeg lurer på om noen synes den på noe vis er mindre passende her på forumet, og jeg lurer på om den på noe vis er for "blødmete". Håper på svar.

God lesing.

Hilsen "convel".

PS.: Jeg håper talen ikke faller i unåde, men i god jord.

— Teksten følger nedenfor. —

Tale i etterkant av skriveprosjektet.

Skriveprosjektet hvis skriverier jeg ofte har kalt "mine, den siste tids, skriverier", er offisielt avsluttet. Jeg fant det passende å holde en tale nå i etterkant. Det er snart fem år siden jeg begynte å skrive i 2008. Og jeg har forfattet denne talen som begynner i neste avsnitt.

Kjære venner, ja jeg bruker ordet venner. Ifølge Martinus er alle egentlig venner, og jeg låner hans ord. Skriveprosjektet er som dere vet avsluttet. Jeg tenker at dette, skriveriene, kan ha inneholdt både gode og dårlige nyheter. Jeg håper at dere, mine venner, kan bære over med meg og skriveriene sånn som de ble. Skriveriene håper jeg kommer til nytte, blir til glede for dere. Og at de ikke bare forsvinner hen i fortiden som noe ubetydelig. Jeg håper skriveriene blir tatt vare på av noen for ettertiden i samme grad som de viser seg å være nyttige eller kommer til nytte. Det var noe jeg ønsket å si, men jeg vet ikke hvordan jeg skal få sagt det. Så jeg får uttrykke meg metaforisk, kunstnerisk eller malerisk og si dette: "Artikkelsamlingen er skrevet med møye og med kjærlighet og er forært verden". Til slutt; på forhånd takk for oppmerksomheten.

Markus Gyltnes, 2013.

— Tekst slutt. —

Hei,

her er en kort tekst om opptredelse av synske evner senere i livet. For den som ser nøyere etter skulle den vel minne om "Alternativ definisjon av det engelske begrepet “independent guru”.". Teksten er relatert til "independent guru", og jeg legger den her.

God lesing.

Hilsen "convel".

— Teksten følger nedenfor. —

Advarsel mot lettsindig søken etter synske evner.

I denne teksten har jeg tenkt å advare mot for lettsindig søken etter synske evner. Jeg skal først gå gjennom et utdrag fra mitt liv, og så gå over til selve advarselen.

En interesse jeg har hatt og fortsatt kan sies å ha, er å finne ut av den åndelige verden - åndelig "energi" eller "legemer", som omgir den fysiske verden. Dette begynte omtrent samtidig med, og i sammenheng med, at jeg begynte å få opplevelser av, og over tid fikk en vedvarende, opplevelse av å kunne "se" det jeg har tenkt på som en eller annen av de åndelige sidene ved den fysiske verden - den åndelige "energien" eller "legemene" som synes å omgi den fysiske verden, altså en form for det vi gjerne kaller "synske", eller clairvoyante, evner. Disse opplevelsene eller "evnene" begynte så smått i 1999. Den åndelige "energien" eller "legemene" som omgir den fysiske verden har jeg siden fattet interesse for. I starten tenkte jeg på det som "synske" evner som hvem som helst kan komme over under riktige betingelser, og noen utstrakt utforskning av dette ble det ikke, jeg tenkte på det som noe selvfølgelig. Det var først senere en tid jeg begynte å aktivt utforske denne åndelige "energien" eller "legemene", som synes å omgi den fysiske verden, og jeg har vært gjennom en lengre fase med dette bortsett fra den vedvarende opplevelsen kan man si.

Jeg har ikke i noen grad jeg kan sette fingeren på, i barndommen og heller ikke senere i livet, hatt noen opplevelse av å "for alvor" ha det jeg oppfatter som såkalte synske evner - hva såkalte synske evner er, er noe jeg har fra vanlige media som bøker og personer, for eksempel intervjuer som har vært på TV. Jeg, personlig, tror ikke disse opplevelsene samt den vedvarende opplevelsen som er der den dag i dag, er tilfeldig. Jeg kan peke på noe spesifikt som har gått forut dem, nemlig såkalt åndelig virksomhet som meditasjon, yoga, QiGong og det som på engelsk gjerne kalles "pathworking". Jeg har forut for dette bedrevet meditasjon, yoga, QiGong og forskjellige former for "pathworking", og bedriver åndelig praktisering som dette den dag i dag. Som jeg skulle frem til; jeg tror det er "summen av" den ovennevnte åndelige virksomheten min som har utløst disse såkalt "synske" eller clairvoyante opplevelsene.

Så over til selve advarselen. Jeg skal her forsøke å advare den som for lettsindig søker synske evner. Jeg kan ut ifra egen opplevelse bevitne at såkalte "synske" eller clairvoyante evner kan bli værende - værende; ikke oppleves som glimtvis, men som vedvarer, blir "stående på". Hvis "synske" eller clairvoyante evner blir værende, "stående på", eller vedvarer, så blir de med i alle livets ting, vedkommende vil da ha med seg sin synske opplevelse hvor vedkommende enn går og den blir med i alt vedkommende gjør, den omfatter eller omgriper hele livet. I tillegg til det faktum at en strøm av informasjon "blir stående på" kan man alt ut ifra hvordan situasjonen betinger det plutselig få "se" både ting av "lys" karakter og ting av "mørk" karakter. Jeg kan tenke meg til at det for noen kan være behagelig å "se" noe av "lys" karakter, men ubehagelig å "se" noe av "mørk" karakter, og at plutselighet i opplevelsen eller opplevelsene kan slå ut begge veier - behagelig som ubehagelig. En annen ting ved det å begynne å "se" såkalt synsk er det at for en person som ikke tidligere har hatt såkalte synske evner, kan bli mye å tenke på eller behandle - de synske inntrykkene blir nok nokså uunngåelig gjenstand for tankevirksomhet -, ihvertfall i starten. Med dette skal advarselen i enkle trekk være gitt - det var her ikke fra min side meningen å gå så mye i detalje.

Til slutt: Når det gjelder fenomenet "synskhet" og opptredelse av "synske evner" senere i livet, frem for fra så lenge man kan huske, så kan jeg henvise den interesserte i fenomenet, utover det jeg har sagt her, til andre kilder.

Markus Gyltnes, 2013.

— Tekst slutt. —

Hei igjen,

beklager å bry dere, men jeg syntes det var viktig å få lagt ut en ny mindre skremmende utgave av forrige tekst.

God lesing.

Hilsen "convel".

— Teksten følger nedenfor. —

Advarsel mot lettsindig søken etter synske evner.

I denne teksten har jeg tenkt å advare mot for lettsindig søken etter synske evner. Jeg skal først gå gjennom et utdrag fra mitt liv, og så gå over til selve advarselen.

En interesse jeg har hatt og fortsatt kan sies å ha, er å finne ut av den åndelige verden - åndelig "energi" eller "legemer", som omgir den fysiske verden. Dette begynte omtrent samtidig med, og i sammenheng med, at jeg begynte å få opplevelser av, og over tid fikk en vedvarende, opplevelse av å kunne "se" det jeg har tenkt på som en eller annen av de åndelige sidene ved den fysiske verden - den åndelige "energien" eller "legemene" som synes å omgi den fysiske verden, altså en form for det vi gjerne kaller "synske", eller clairvoyante, evner. Disse opplevelsene eller "evnene" begynte så smått i 1999. Den åndelige "energien" eller "legemene" som omgir den fysiske verden har jeg siden fattet interesse for. I starten tenkte jeg på det som "synske" evner som hvem som helst kan komme over under riktige betingelser, og noen utstrakt utforskning av dette ble det ikke, jeg tenkte på det som noe selvfølgelig. Det var først senere en tid jeg begynte å aktivt utforske denne åndelige "energien" eller "legemene", som synes å omgi den fysiske verden, og jeg har vært gjennom en lengre fase med dette bortsett fra den vedvarende opplevelsen kan man si.

Jeg har ikke i noen grad jeg kan sette fingeren på, i barndommen og heller ikke senere i livet, hatt noen opplevelse av å "for alvor" ha det jeg oppfatter som såkalte synske evner - hva såkalte synske evner er, er noe jeg har fra vanlige media som bøker og personer, for eksempel intervjuer som har vært på TV. Jeg, personlig, tror ikke disse opplevelsene samt den vedvarende opplevelsen som er der den dag i dag, er tilfeldig. Jeg kan peke på noe spesifikt som har gått forut for dem, nemlig såkalt åndelig virksomhet som meditasjon, yoga, QiGong og det som på engelsk gjerne kalles "pathworking". Jeg har forut for dette bedrevet meditasjon, yoga, QiGong og forskjellige former for "pathworking", og bedriver åndelig praktisering som dette den dag i dag. Som jeg skulle frem til; jeg tror det er "summen av" den ovennevnte åndelige virksomheten min som har utløst disse såkalt "synske" eller clairvoyante opplevelsene.

Så over til selve advarselen. Jeg skal her forsøke å advare den som for lettsindig søker synske evner. Jeg kan ut ifra egen opplevelse bevitne at såkalte "synske" eller clairvoyante evner kan bli værende - værende; ikke oppleves som glimtvis, men som vedvarer, blir "stående på". Hvis "synske" eller clairvoyante evner blir værende, "stående på", eller vedvarer, så blir de med i alle livets ting, vedkommende vil da ha med seg sin synske opplevelse hvor vedkommende enn går og den blir med i alt vedkommende gjør, den omfatter eller omgriper hele livet. I tillegg til det faktum at en strøm av informasjon "blir stående på" kan man alt ut ifra hvordan situasjonen betinger det plutselig få "se" både ting av "lys" karakter og ting av "mørk" karakter. Jeg kan tenke meg til at det for noen kan være behagelig å "se" noe av "lys" karakter, men ubehagelig å "se" noe av "mørk" karakter, og at plutselighet i opplevelsen eller opplevelsene kan slå ut begge veier - behagelig som ubehagelig. En annen ting ved det å begynne å "se" såkalt synsk er det at for en person som ikke tidligere har hatt såkalte synske evner, kan bli mye å tenke på eller behandle - de synske inntrykkene blir nok nokså uunngåelig gjenstand for tankevirksomhet -, ihvertfall i starten.

Det var her ikke meningen å skremme bort den som er interessert i å "få" såkalte synske evner, heller ikke den som er interessert i fenomenet "synskhet". Det er fra min side her meningen å være til hjelp for den som tror han eller hun ønsker seg synske evner, men som kanskje ikke egentlig gjør det når det kommer til stykket. En ting er å ønske seg synske evner, da uten å ha det, og noe annet er å få "se" synske evner realisert i eget liv, som en personlig eller individuell opplevelse. Det er her fra min side underforstått at "de synske evnene" eventuelt kan være, eller bli, av ikke-ønskelig natur. Jeg tror ikke det er noen god idé å lettvint eller lettsindig vandre inn i en synsk verden. Det er kanskje for noen en fristende tanke, det å skulle ha såkalte synske eller clairvoyante evner, men jeg tror andre ville kalt det "a heavy undertaking" (engelsk), det å skulle få synske evner ikke-medfødt, eller senere i livet. Dette som et resultat av forsøk på å få det, jeg snakker da ikke her om spontan - med spontan mener jeg ikke en nødvendigvis plutselig, men også en eventuell gradvis inntreden av - og ufrivillig "oppvåkning" av "synske" eller clairvoyante evner.

Med dette skal det jeg mente å si; advarselen være sagt, og jeg mener som sagt ikke å skremme noen vekk fra et fenomen som har vært naturlig "til alle tider". Det jeg mener er å oppfordre til forsiktighet når det gjelder det å skulle, aktivt eller med vilje, "få seg synske evner". Og jeg mener, som sagt, med dette å være til hjelp.

Til slutt: Når det gjelder fenomenet "synskhet" og opptredelse av "synske evner" senere i livet, frem for fra så lenge man kan huske, så kan jeg henvise den interesserte i fenomenet, utover det jeg har sagt her, til andre kilder.

Markus Gyltnes, 2013.

— Tekst slutt. —

Hei,

her er et fra min side forsøk på å i etterkant av skriverprosjektet gi et omriss av hva "mine, den siste tids, skriverier" er.

God lesing.

Hilsen "convel".

— Teksten følger nedenfor. —

Hva samlingen tekster er.

Jeg skal i denne teksten gjøre et forsøk på å, for den som allerede er kjent med Martinus kosmologi, si hva dette, som jeg ofte i selve tekstsamlingen nevner ved "mine, den siste tids, skriverier", er.

"Mine, den siste tids, skriverier" er et verk som igjen er en tekstsamling eller samling tekster. Arbeidet med dem ble innledet av et spørsmål om plikt, en frivillig sådan. Selve arbeidet kan sies å ha vært gjort i nestekjærlighetens navn - "nestekjærligheten" som vi forstår den i Martinus kosmologi" -, og med dette mener jeg å si i en bedre vilje eller et bedre ønske for min omverden.

Tekstene er Martinus kosmologiske tekster, og her mener jeg i den forstand at alle opererer innenfor rammene av Martinus kosmologi eller hva som er Martinus kosmologisk. De opererer innenfor rammene av Martinus kosmologi på den måten som jeg har skjønt Martinus kosmologi. Innholdet i tekstene er i hovedsak ting som Martinus ikke har sagt eller ikke nærmere har utdypet. Jeg skal forsøke å gi denne beskrivelsen mer essens, eller forsøke å bedre si "hva dette er": Tekstene inneholder et ekstrakt av tanker fra mitt liv; rent Martinus kosmologiske tanker og tanker som sammenfaller med Martinus kosmologi.

For mer om hva tekstsamlingen er viser jeg til selve tekstsamlingen.

Markus Gyltnes, 2013.

— Tekst slutt. —

Glæder mig over dine indlæg og finder dem oprigtige og sandheds søgende - lever selv når jeg kan i den ånd, men til forskel fra dig har jeg afkom og bliver således ledt i en anden retning - men således må det også være dine forældre

God vind convel 🙂

Hei,

jeg må unnskylde, jeg har på et vis å, etter egen oppfatning da, klart å "se meg litt blind" på hva jeg i teksten "Hva samlingen tekster er." har sagt. Her er ny/revidert utgave av teksten. Jeg håper alt stemmer nå.

God lesning, for den som er interessert.

Hilsen "convel".

— Teksten følger nedenfor. —

Hva samlingen tekster er.

Jeg skal i denne teksten gjøre et forsøk på å si hva dette, som jeg ofte i selve tekstsamlingen nevner ved "mine, den siste tids, skriverier", er. Dette er mer for den som allerede er kjent med Martinus kosmologi. Jeg forsøker her å si noe mer "jordnært" om tekstene. Dette er ikke ment som en introduksjon til tekstene.

"Mine, den siste tids, skriverier" er et verk som igjen er en tekstsamling eller samling tekster. Arbeidet med dem ble innledet av et spørsmål om plikt, en frivillig sådan. Selve arbeidet kan sies å ha vært gjort i nestekjærlighetens navn - "nestekjærligheten" som vi forstår den i Martinus kosmologi" -, og med dette mener jeg å si i en bedre vilje eller et bedre ønske for min omverden.

Tekstene er Martinus kosmologiske tekster, og her mener jeg i den forstand at alle opererer innenfor rammene av Martinus kosmologi eller hva som er Martinus kosmologisk. De opererer innenfor rammene av Martinus kosmologi på den måten som jeg har skjønt Martinus kosmologi. Innholdet i tekstene er i hovedsak ting som Martinus ikke har sagt eller ikke nærmere har utdypet. Jeg skal forsøke å gi denne beskrivelsen mer essens, eller forsøke å bedre si "hva dette er": Tekstene inneholder et ekstrakt av tanker fra mitt liv; rent Martinus kosmologiske tanker og tanker som sammenfaller med Martinus kosmologi. Igjen, hva jeg i setningen foran mener med Martinus kosmologi, er Martinus kosmologien sånn som jeg har skjønt den.

Når jeg ovenfor to steder sier Martinus kosmologi sånn som jeg har skjønt Martinus kosmologi, så mener jeg Martinus kosmologi på det viset jeg tenker Martinus kosmologi på. Jeg har erfart og oppfatter det slik, at det finnes - f.eks. blant Martinus kosmologer - flere begrunnede oppfatninger om hva som er korrekte og ukorrekte konklusjoner i den Martinus kosmologiske tankeverdenen. Når jeg tenker Martinus kosmologi følger jeg resonnementer ut ifra Martinus' utsagn og ser hvor de leder - hvilke konklusjoner de leder til. Martinus' utsagn kan, i min tankeverden, av erfaring lede til flere mulige konklusjoner og av erfaring kan min oppfatning endre seg noe angående hva tankerekkene mine - Martinus kosmologiske tankerekker - tilsier er korrekte og ukorrekte Martinus kosmologiske konklusjoner. Min erfaring tilsier at det er bra å bruke fornuften, "ved siden av tenkningen eller filosoferingen", når man tenker eller filosoferer over Martinus kosmologi. Hvis man ikke bruker fornuften "ved siden av", kan man etter min erfaring havne på "avveie" angående korrekte og ukorrekte Martinus kosmologiske tanker eller konklusjoner - "det er viktig å bruke fornuften når man tenker Martinus kosmologi".

For mer om hva tekstsamlingen er viser jeg til selve tekstsamlingen.

Markus Gyltnes, 2013.

— Tekst slutt. —

Hei larskrog,

takk for svar. Martinus sier at vi alltid søker åndelig, jeg tenkte på spiralkretsløpet med innvikling og utvikling. Men dette vet du sikkert.

Vennlig hilsen "convel".

Hei,

Martinus sier at vi alltid gjennomgår utvikling; det største kretsløpet for utvikling er de 7 spiralkretsløpene som videre fortsetter høyere og høyere opp i makrokosmos. Innenfor ett spiralkretsløp finner det Martinus kaller innvikling - ut av den høyere åndelige verden - sted, og utvikling - fra lavkosmos og videre inn i den høyere åndelige verden -, sted. Utviklingen kaller Martinus også et slags innpust og innviklingen et slags utpust, hvis jeg husker rett (det er mulig jeg her blander innpust" og utpust). Jeg hadde her spesielt i tanken dette "innpustet" og "utpustet", i tanken da jeg skrev.

Vennlig hilsen "convel".

Hei igjen,

jeg var misfornøyd med innlegget, så jeg har laget et nytt med noen endringer.

Martinus sier at vi alltid gjennomgår utvikling; det største kretsløpet for utvikling er de 7 spiralkretsløpene som videre fortsetter høyere og høyere opp i makrokosmos. Innenfor ett spiralkretsløp finner det Martinus kaller innvikling – ut av den høyere åndelige verden – sted, og utvikling – fra lavkosmos og videre inn i den høyere åndelige verden -, sted. Utviklingen kaller Martinus også et slags innpust og innviklingen et slags utpust (har nå sjekket med bøkene, i forrige innlegg står det; det er mulig jeg her blander innpust og utpust). Jeg hadde her spesielt i tanken dette “innpustet” og “utpustet”, at livet ifølge Martinus er en lang "innpustings"- og en "utpustings"-prosess. Jeg synes dette er spennende.

Vennlig hilsen “convel”.

Hei,

her er et innlegg som jeg syntes passet inn under "Independent guru".

Jeg kom til å tenke på dette med erkjennelse. Fra jeg begynte å lese Martinus kosmologi selv da jeg var 19 år gammel, har jeg syntes, eller det har for meg virket som, det holder, ihvertfall langt på vei, å erkjenne kosmisk viten. Jeg tenkte på kosmiske opplevelser som kosmiske glimt og kosmisk bevissthet som unødvendig for å komme til forståelse av åndelige sannheter. Jeg tenkte da at man langt på vei kunne komme fram til forståelse av det åndelige verdensalt gjennom erkjennelse. Jeg er den dag i dag som 35 år gammel, av den samme oppfatning - oppfatningen den at, hvordan skal jeg si det, at kosmiske glimt og kosmisk bevissthet er unødvendig for å komme til kosmisk opplysning; "vi har jo Martinus sine bøker".

Er det noen som har tanker på dette området?

Vennlig hilsen "convel".

Takk for sist.

Jeg har skrevet en kort tekst som jeg synes passer "inn under" denne trådens tittel.

God lesning.

Hilsen "convel".

— Teksten følger nedenfor. —

Litt om hvordan "skrivestilen" i "mine, den siste tids, skriverier" ble til.

Jeg regner med de fleste lesere av "mine, den siste tids, skriverier" har sett at jeg i stor grad når jeg skriver, "sier ting som om de er i overensstemmelse med virkeligheten" - jeg liksom hevder det er sant det jeg sier. Jeg håper leserene har fått med seg at jeg også, gjerne i forkant av den "hevdende" teksten sier hva slags innhold det er. Med dette prøver jeg å påpeke at dette "hevdete materialet" som jeg her mener, ikke fra min side er ment å fremheve som sannhet i større grad enn det som er presisert i den øvrige teksten, når dette er tilfellet -denne "hevdingen-, men kun er ført ned i ordelag som skulle tilsi at jeg hevder dette.

Da jeg arbeidet med den første artikkelen/teksten; ""Jeg"-opplevelsen, om", den korte ikke den lange med samme navn, som også inneholder den korte. Jeg skrev teksten i tråd med Martinus-logikk, sånn som jeg oppfatter Martinus-logikk, og midt i arbeidet med den oppdaget jeg, eller med egne ord "jeg kom over" - jeg skjønte meg på en måte å skrive på -, en måte å skrive ned Martinus-logisk innhold eller materiale, på. Jeg tenkte i etterkant av den første, ut en til måte å skrive Martinus-logisk innhold eller materiale på, også denne med det jeg hadde lært av arbeidet med ""Jeg"-opplevelsen, om" i bakgrunnen.

Det stod mellom disse to mulige måtene å skrive på da jeg skulle velge hvordan jeg skulle skrive ned resten av det Martinus-logiske materialet. Jeg valgte den første, og det er den som er brukt når jeg har skrevet som ovennevnt "hevdende" i "mine, den siste tids, skriverier". En av grunnene til å velge denne var at jeg mente materialet var veldig bra, at informasjonen jeg skulle presentere var av høy kvalitet, at det var et "virkelig bra materiale", som, videre, fortjente å "leses opp som" ikke presenteres som, men "leses opp som sannhet".

Markus Gyltnes, 2014.

— Tekst slutt. —

Hei,

Her er en mer ferdig utgave av samme som forrige tekst.

God lesning, til dere interesserte.

Hilsen “convel”.

— Teksten følger nedenfor. —

Litt om hvordan "skrivestilen" i "mine, den siste tids, skriverier" ble til.

I denne teksten kommer jeg til å si litt om "hvordan skrivestilen i "mine, den siste tids, skriverier" ble til. Jeg vil i denne teksten komme med noen poenger gjeldende skrivestilen som ble brukt, sammenliknet med det vi kan kalle "vanlig skrivestil" eller "skrivestilen vi lærte på skolen". Nedenfor følger hovedteksten.

Jeg regner med de fleste lesere av "mine, den siste tids, skriverier" har sett at jeg i stor grad når jeg skriver, "sier ting som om de er i overensstemmelse med virkeligheten" - jeg liksom hevder det er sant det jeg sier. Jeg håper leserene har fått med seg at jeg også, gjerne i forkant av den "hevdende" teksten sier hva slags innhold det er. Med dette prøver jeg å påpeke at dette "hevdete materialet" som jeg her mener, ikke fra min side er ment å fremheve som sannhet i større grad enn det som er presisert i den øvrige teksten, når dette er tilfellet -denne "hevdingen. Det "hevdete materialet" som jeg her mener er kun ført ned i ordelag som skulle tilsi at jeg hevder dette.

Da jeg arbeidet med den første artikkelen/teksten; ""Jeg"-opplevelsen, om", den korte, ikke den lange med samme navn, som også inneholder den korte. Jeg skrev teksten i tråd med Martinus-logikk, sånn som jeg oppfatter Martinus-logikk, og midt i arbeidet med den oppdaget jeg, eller med egne ord "jeg kom over" - jeg skjønte meg på en måte å skrive på -, en måte å skrive ned Martinus-logisk innhold eller materiale, på - det vil si, nærmere bestemt mitt eget materiale. Jeg tenkte i etterkant av den første måten å skrive på, ut en til måte å skrive Martinus-logisk innhold eller materiale på, også denne med det jeg hadde lært av arbeidet med ""Jeg"-opplevelsen, om" i bakgrunnen eller som grunnlag for dette.

Det stod mellom disse to mulige måtene å skrive på da jeg skulle velge hvordan jeg skulle skrive ned resten av det Martinus-logiske materialet. Jeg valgte den første, og det er den som er brukt når jeg har skrevet som ovennevnt "hevdende" i "mine, den siste tids, skriverier", her ikke medregnet ""Jeg"-opplevelsen, om" som ovennevnt (den korte artikkelen/teksten). En av grunnene til å velge denne var at jeg mente materialet var veldig bra, at informasjonen jeg skulle presentere var av høy kvalitet, at det var et "virkelig bra materiale", som, videre, fortjente å "leses opp som" ikke presenteres som, men "leses opp som sannhet". Når det gjelder den andre måten å skrive på, den som ble forkastet, så kan jeg si det følgende: Denne andre måten å skrive på var på en måte mer "forklarende" enn som det var med den første; mer "fortellende". Begge skulle kunne brukes til å overlevere innholdet -sånn vurderte jeg det. Grunner til ikke å velge den andre måten å skrive på var at den i mine ører lød stakkato, og syntes dessuten å komme til å bli mer kjedelig å lese, med tanke på den som skulle lese det gjeldende. Hvordan det nå enn er, eller var, med den, så ble den aldri realisert skriftlig, så jeg vet ikke sikkert hvordan den hadde blitt "på trykk".

Det jeg vil kategorisere som de to største tingene som er gjort med "vanlig" eller "skolemessig" skrivemåte i "mine, den siste tids, skriverier" er det ovennevnte og en ting til. Det andre er at jeg så langt jeg har kunnet har unngått å "unnskylde" eller "beklage", komme med "unnskyldninger" eller "beklagelser" i "mine, den siste tids, skriverier". Dette med mindre det skulle være, hvordan skal jeg si det, "på sin plass" - "på sin plass" med en "unnskyldning" eller "beklagelse". Grunnen til dette ligger i den Martinus-logiske og Martinus kosmologiske natur til verket (verket; "mine, den siste tids, skriverier"). Sånn som jeg tenker blir det slik at å "unnskylde" eller "beklage" i Martinus-sammenheng blir det samme som å lyve, da det i Martinus-sammenheng er slik at "alt er såre godt" ("alt er såre godt"; se Martinus kosmologi), det er med andre ord ingenting å "akke" seg over, jeg snakker her selvfølgelig om teoretisk sammenheng. Jeg er ut ifra min egen Martinus-tenking, tenkning over Martinus kosmologi, overbevist om at "alt er såre godt" i "verdensaltet" ("alt er såre godt" og "verdensaltet"; se Martinus kosmologi), og har ikke ønsket å gi uttrykk for noe jeg tror er løgn, i denne Martinus-sammenhengen.

Markus Gyltnes, 2014.

— Tekst slutt. —
.

Takk for sist,

her har jeg lagt ut en litt eldre tekst som jeg ikke syntes jeg kunne legge her på forumet, jeg synes dog jeg kan poste en lenke til den her: www.123hjemmeside.no/convel (trykk på "Forkastet tekst"-lenken for å komme til teksten).

God lesing for de interesserte.

Hilsen convel.