"Du kan ingenting ta med deg, dit du går"

Jeg husker godt for mange år siden at jeg hadde lyst at lære spansk. Jeg lærte noen sprog i skolen, men ikke spansk. Spansk hørtes ud for meg som et vakkert sprog! Men jeg var så godt voksen at jeg syntes det var litt meningsløst at lære flere sprog. ”Jeg må jo lære alle sprog på nytt igjen i neste liv”, tenkte jeg. Vi har jo lært i oppveksten at vi ikke kan ta med oss noe etter døden: ikke rikdom, ingenting. Vi går lige fattig og naken ud av livet som vi kommer ind i det, er den traditionelle oppfattelsen.

Den Nederlandsk/Svenske visesangeren Cornelius Vreeswijk har en fin sang om dette: ”En fattig trubadur”. Refrenget går slik: ”Nei, du kan ingenting ta med deg dit du går. Du behøver ingen penger når du ved porten står. For du kan ingenting ta med deg dit du går.”

Gennom kontakt med analyserne til Martinus fikk jeg en helt anden forståelse. Visst kan vi ta med noe fra dette liv til neste! Det mellomlagres nemlig i våre talentkerner. Talenter som er opparbejdet i ett liv, overføres til neste liv. Noe av det blir til arvestoff og påvirker vår genetiske sammensetning, andre talenter blir til egenskaber og begavelser.

Så mine språkstudier i spansk kan jeg delvis overføre til neste liv. Ikke selve språkkunskaben, for vår hukommelsesevne er begrenset. Men selve talentet for at lære språk, den kan tas med via talentkernene. Så jeg må nok lære spansken på nytt i neste liv, men det går så mye lettere når læreevnen er oppøvd.

På samme måde er det med vaner som vi opparbejder i våre liv. Martinus sier at vaner som er opparbejdet i ett liv, videreføres i neste liv. Om jeg slutter livet som tung røyker, alkoholist, spilleavhengig eller jeg har andre ting som vi normalt tenker på som ”vaner”, så oppstår de på nytt igjen i neste liv.

Det høres litt deprimerende ud. Men, dette er også en bra egenskab ved livet. For på samme måde som negative vaner overføres til næste liv, så overføres også de gode vanene!

Hvis jeg slutter livet i full harmoni med meg selv og mine omgivelser, og har øvd meg i positive tankeklimaer, da tar jeg disse med til neste liv. Jeg blir født som en positiv person. Dermed er det ikke slutt på lidelserne for de trenger vi for å lære mer humanitet. Men et mer positivt tankeklima er godt å starte et liv med.

Vi kommer da i resonnementet til et viktig paradoks. I neste liv skal vi også repetere det vi har gjort i tidligere liv. Hvis jeg i dette liv har vært en storrøyker, er jeg normalt disponert til at blive det i neste liv, på grund av repetisionen. Men når jeg samtidig har sluttet med det som vane i dette liv, kommer jeg da likevel at repetere denne uvanen i neste liv?

Det er ikke sikkert vi trenger at repetere alt. På områder hvor vi har fått full ”tilgivelse”, det vil si at vi ikke nænner at gøre det mer, stopper repetisionen. Karmabuen fra dette livet blir stoppet og får ikke noen påvirkning i neste liv.

Så det betyder at vi allerede i dette liv kan legge en bra basis for vår sundhed, begavelser og talenter i neste liv. Gode vaner og positive tanker følger os til neste liv.

Kjærlig hilsen
Oscar