MartinusForumDk

Share:
Notifications
Clear all

Denne læren. -convel

convel2
(@convel2)
Member

Hei, og takk for sist.

Jeg har kommet til å bruke betegnelsen, en lære, om verket som ligger her på forumet, og jeg skal her forklare nøyere.

God lesing.

Hvorfor jeg kaller verket "mine, den siste tids, skriverier", for en lære.

Verket som er uten navn, men som lettere går under betegnelsen "mine, den siste tids, skriverier". Dette verket utgjøres av en samling artikler og tekster. Jeg har kommet til å kalle dette en lære, ikke til å forveksle med et lære system, eller bare et system. Grunnen til at jeg kaller dette en lære, hvilket er i de senere år, etter skrivingen av samlingen artikler/tekster. Dette var ikke påtenkt under denne tittel, av meg da, denne tittel en lære.

Grunnen til at jeg kaller dette verket, en lære er som følger. Det kan hende at hver artikkel/tekst, de gjeldende, kan sees på som å følge hver sin innad konsistente logikk. Det er her tale om Martinus-logikk. Men jeg hevder at artiklene/tekstene innbyrdes, og tilsammen, utgjør én konsistent logikk, og derved logisk henger sammen med hverandre. Dette er grunnen til at jeg kaller dette en, delvis for leser blottet, og logisk sammenhengende lære, Martinus-logisk sådan.

Markus Gyltnes, 2020.

Vennlig hilsen "convel".

Quote
Topic starter Posted : 28/12/2020 20:55
convel2
(@convel2)
Member

Hei, her følger mere om læren.

God lesing.

Profesjonell stund, igjen.

Det var et spørsmål som jeg heftet meg ved, denne læreren. Som nevnt i en artikkel er "mine, den siste tids, skriverier" og andre senere skrifter, logisk konsistente. Dette betydde i denne artikkelen, at de begrensede artikler/tekster tilsammen utgjør en større mengde viten ved nærmere studium. Jeg forsikrer den logiske konsistens ved disse tekster, derved at "a human being is inherently consistent" eng. .
Det er profesjonell stund igjen, her i mine tekster, som én gang før. Hvor vi forsøker å finne fysisk eller praktisk viten, fra Martinus-logikken eller Martinus' verker. Som jeg nevnte heftet jeg meg ved denne læreren, læreren meg. Mitt konsistente sinn, som jeg anser det for å ha vært på daværende tid, da de viktigste tekstene ble skrevet. Sammen med dette sinn, tenkende Martinus-logikk, skrivende logisk konsistente artikler/tekster, skulle "criss-cross"'e over en rekke fag-områder, og et nærmere inngående studium av tekstene er anbefalt derfor. Videre, mere, antallet tekster er kanskje begrenset, men læreren skulle grunnet verkets logiske konsistens være tilstede, altså da læreren.

Markus Gyltnes, 2021.

Vennlig hilsen "convel".

ReplyQuote
Topic starter Posted : 09/06/2021 20:16
convel2
(@convel2)
Member

Her skal jeg forsøke, å "portray"'e, i gamle vendinger en lærer.

En lærer vi tar notis av.

Markus Gyltnes ble endelig denne læreren vi kjenner. Med fast stødig, og hurtig penn, leder Markus Gyltnes leseren over fagfelt "crisscross". Stemmen er rolig, men alvorlig, idet han taler fra den viten han beholder, i seg. Til slutt, denne læreren har forfattet utallige, til å være så tidlig i livet, tekster, inklusiv sangtekster.

Markus Gyltnes, 2021, fra forfatteren selv.

Vennlig hilsen convel.

ReplyQuote
Topic starter Posted : 06/08/2021 20:18
convel2
(@convel2)
Member

Her er et gammelt ekstrakt fra min samling tekster, opp gjennom årene. Tenkte ekstraktet kunne være av interesse. Jeg tar for meg, i teksten, ikke hele fagområder, men begrenset ned til hva artikkelen ""Jeg"-opplevelsen, om." tar for seg, eller dekker lokalt sett.

God lesing.

--- Tekst følger nedenfor. ---

"Formene for logikk, som er brukt i ""Jeg"-opplevelsen, om."".

Jeg skal i denne teksten gå gjennom de forskjellige formene for logikk som er brukt i ""Jeg"-opplevelsen, om.", den korte utgaven av artikkelen.

Jeg har ikke vært i en utdanningssituasjon siden grunnskole, videregående og universitet. Det jeg skal si her i teksten er hentet fra forståelse opparbeidet på forannevnte tid, nært knyttet til skole og universitets stoffet. Men jeg kan ikke huske hva av det, jeg skal si her i teksten, som var pensum og hva som var egne tanker. Jeg kommer her ikke til å ordlegge meg med at "det er sånn det er", men med at "det skal være sånn at". Nedenfor følger selve gjennomgangen.

Vanlig språkforståelse.:

Jeg kommer ikke til å gå inn på logikken bak vanligspråkforståelse her.

Har, fysisk lokasjon, befinner seg hos.:

"Jeg'et" har sin opplevelse. Det skal være som følger, i denne sammenheng. Å ha noe, at noen har noe, en eller flere ting, eller et eller flere objekter, kan sammenliknes med at en ting, eller et objekt, befinner seg i en persons nærhet eller tilgjengelighet. Når en person kan sies å ha noe, så er det fordi, tilnærmelsesvis sagt, at dette noe befinner seg nært nok en person til å være det vi kaller tilgjengelig, eller, fordi at dette noe på andre vis, over avstand, via andre midler er tilgjengelig, men da indirekte. Videre, motsetningen, at det er noe en person ikke har, er, tilnærmelsesvis sagt, det at tingen, tingene eller objektet, eller objektene som ikke has, befinner seg utenfor personensnærhet og dermed også utenfor tilgjenglighet, også utenfor tilgjengelighet for alle andre midler, for personen.

Tilhører, eierskap av et individ.:

Til "Jeg'et" hører dets opplevelse, "Jeg'et" eier sin opplevelse. Det skal være som følger. Når et individeier noe, så kan det sies å eksistere en forbindelse mellom individet og det noe individet eier. Det noe, tingen, tingene ellerobjektet, eller objektene som tilhører individet er knyttet tilindividet i tanken selv om det skulle være adskilt fra sine eiendeler fysisk sett.

Ytre og indre, romgeometri.:

"Jeg'et" er noe indre, mens "Jeg'et"s opplevelse, i forhold til "Jeg'et", er noe ytre. Det skal være som følger. Vi tar for oss eksemplet en kuleform. At "Jeg'et" er noe indre, kan sammenliknes med at "Jeg'et" befinner seg, som en enhet, på innsiden av kuleformens grense til kuleformens ytterside hvor opplevelsen befinner seg relativt i forhold til "Jeg'et".

Enheter, enkeltenheter og forbindelser mellom enkeltenheter.:

"Jeg'et" er en enkeltenhet som er forbundet med enkeltenheten "Jeg'et"s opplevelse. Det skal være som følger. "Jeg'et" er en enkeltenhet, en annen enkeltenhet enn "Jeg'et"s opplevelse. De er to forskjellige eller unike enkeltenheter. En enkeltenhet kan, i denne sammenheng, være forbundet meden annen enkeltenhet, og kan også være ikke-forbundet med en annen enkeltenhet. Det kan tenkes at en enkeltenhet kan være forbundet til flere andre enkeltenheter samtidig. "Jeg'et" er en enkeltenhet som er forbundet til, eller sammen med, enkeltenheten "Jeg'et"s opplevelse. Dette kan symboliseres med det følgende; "Jeg'et" som en sirkel, og "Jeg'et"s opplevelse som en annen sirkel, og en linje mellom de to sirklene for å symbolisere at de er forbundet sammen med hverandre.

Dette var gjennomgangen av de forskjellige formene for logikk som er benyttet i resonnementet i""Jeg"-opplevelsen, om.", den korte utgaven av artikkelen.

Markus Gyltnes, 2016.

--- Tekst slutt. ---

Vennlig hilsen "convel".

ReplyQuote
Topic starter Posted : 03/12/2021 00:41
convel2
(@convel2)
Member
Posted by: @convel2

Her er et gammelt ekstrakt fra min samling tekster, opp gjennom årene. Tenkte ekstraktet kunne være av interesse. Jeg tar for meg, i teksten, ikke hele fagområder, men begrenset ned til hva artikkelen ""Jeg"-opplevelsen, om." tar for seg, eller dekker lokalt sett.

God lesing.

--- Tekst følger nedenfor. ---

"Formene for logikk, som er brukt i ""Jeg"-opplevelsen, om."".

Jeg skal i denne teksten gå gjennom de forskjellige formene for logikk som er brukt i ""Jeg"-opplevelsen, om.", den korte utgaven av artikkelen.

Jeg har ikke vært i en utdanningssituasjon siden grunnskole, videregående og universitet. Det jeg skal si her i teksten er hentet fra forståelse opparbeidet på forannevnte tid, nært knyttet til skole og universitets stoffet. Men jeg kan ikke huske hva av det, jeg skal si her i teksten, som var pensum og hva som var egne tanker. Jeg kommer her ikke til å ordlegge meg med at "det er sånn det er", men med at "det skal være sånn at". Nedenfor følger selve gjennomgangen.

Vanlig språkforståelse.:

Jeg kommer ikke til å gå inn på logikken bak vanligspråkforståelse her.

Har, fysisk lokasjon, befinner seg hos.:

"Jeg'et" har sin opplevelse. Det skal være som følger, i denne sammenheng. Å ha noe, at noen har noe, en eller flere ting, eller et eller flere objekter, kan sammenliknes med at en ting, eller et objekt, befinner seg i en persons nærhet eller tilgjengelighet. Når en person kan sies å ha noe, så er det fordi, tilnærmelsesvis sagt, at dette noe befinner seg nært nok en person til å være det vi kaller tilgjengelig, eller, fordi at dette noe på andre vis, over avstand, via andre midler er tilgjengelig, men da indirekte. Videre, motsetningen, at det er noe en person ikke har, er, tilnærmelsesvis sagt, det at tingen, tingene eller objektet, eller objektene som ikke has, befinner seg utenfor personensnærhet og dermed også utenfor tilgjenglighet, også utenfor tilgjengelighet for alle andre midler, for personen.

Tilhører, eierskap av et individ.:

Til "Jeg'et" hører dets opplevelse, "Jeg'et" eier sin opplevelse. Det skal være som følger. Når et individeier noe, så kan det sies å eksistere en forbindelse mellom individet og det noe individet eier. Det noe, tingen, tingene ellerobjektet, eller objektene som tilhører individet er knyttet tilindividet i tanken selv om det skulle være adskilt fra sine eiendeler fysisk sett.

Ytre og indre, romgeometri.:

"Jeg'et" er noe indre, mens "Jeg'et"s opplevelse, i forhold til "Jeg'et", er noe ytre. Det skal være som følger. Vi tar for oss eksemplet en kuleform. At "Jeg'et" er noe indre, kan sammenliknes med at "Jeg'et" befinner seg, som en enhet, på innsiden av kuleformens grense til kuleformens ytterside hvor opplevelsen befinner seg relativt i forhold til "Jeg'et".

Enheter, enkeltenheter og forbindelser mellom enkeltenheter.:

"Jeg'et" er en enkeltenhet som er forbundet med enkeltenheten "Jeg'et"s opplevelse. Det skal være som følger. "Jeg'et" er en enkeltenhet, en annen enkeltenhet enn "Jeg'et"s opplevelse. De er to forskjellige eller unike enkeltenheter. En enkeltenhet kan, i denne sammenheng, være forbundet meden annen enkeltenhet, og kan også være ikke-forbundet med en annen enkeltenhet. Det kan tenkes at en enkeltenhet kan være forbundet til flere andre enkeltenheter samtidig. "Jeg'et" er en enkeltenhet som er forbundet til, eller sammen med, enkeltenheten "Jeg'et"s opplevelse. Dette kan symboliseres med det følgende; "Jeg'et" som en sirkel, og "Jeg'et"s opplevelse som en annen sirkel, og en linje mellom de to sirklene for å symbolisere at de er forbundet sammen med hverandre.

Dette var gjennomgangen av de forskjellige formene for logikk som er benyttet i resonnementet i""Jeg"-opplevelsen, om.", den korte utgaven av artikkelen.

Markus Gyltnes, 2016.

--- Tekst slutt. ---

Vennlig hilsen "convel".

Dette ovenstående er de grunnleggende forståelsene for mennesker de grunnleggende forståelsene bak jeg-opplevelsen, dette ovenstående er de grunnleggende forståelsene bak jeg-opplevelsen for mennesker og de grunnleggende forståelsene, dette ovenstående er de grunnleggende forståelsene og de grunnleggende forståelsene bak jeg-opplevelsen for mennesker, de grunnleggende forståelsene for mennesker som skjuler seg bak jeg-opplevelsen.

Markus Gyltnes, 2022.

This post was modified 1 måned ago 2 times by convel2
ReplyQuote
Topic starter Posted : 16/05/2022 03:22

Leave a reply

Author Name

Author Email

Title *

 
Preview 0 Revisions Saved
Share: