Hei,

takk for interessante og inspirerende tanker. Jeg ville også kommentere at jeg er ganske jordnært tenkt av meg, med tanke på artikkelen/teksten.

Vennlig hilsen
"convel".

Hej igen

"Jeg ville også kommentere at jeg er ganske jordnært tenkt av meg, med tanke på artikkelen/teksten."

Det antog jeg også. Det er nogle interessante og vedrørende ting du kommer ind på! Jeg havde bare lyst til at skrive! Det var ikke ment som en modargumentation, bare en stille og rolig side bemærkning

Men generelt, tak for nogle interessante artikler.

Kh JR

"Vi er ikke Gud".

I denne teksten skal jeg fremlegge et resonnement som sier at enkeltindividet ikke er Gud, altså motsi teorien om at alle enkeltindividene i verdensaltet (annet ord for hele - det åndelige og fysiske univers, hentet fra Martinus kosmologi) er ett med Gud, at vi alle er Gud eller at bare Gud eksisterer som levende vesen. Jeg ønsker ikke å overbevise noen om dette, at vi ikke skulle være "ett med Gud", og lar dette resonnementet stå for seg selv. Resonnementet er Martinus kosmologisk og følger i avsnittet nedenfor.

Om ikke alle, så de fleste, kan tilkjennegi at de opplever, og vi ser at enkeltindividets opplevelse er forskjellig fra person til person, alle har sin individuelle opplevelse. Ingen kan si at de opplever det samme, med mindre vi hypotetisk skulle finne to så like individer med så like omgivelser, indre og ytre, at de skulle kunne sies å oppleve det samme. Likevel blir opplevelsen individuell ettersom det er to forskjellige individers opplevelse (i hypotesen). Martinus kosmologi sier at Gud har sin egen opplevelse, og den sier også at Gud opplever alles opplevelse samtidig. Jeg vil fremsi et Martinus kosmologisk resonnement som motsier dette siste, og her følger tankerekken. Gud opplever flere ting enn et enkeltindivids opplevelse, blant annet sin egen og flere enkeltindividers opplevelse, hvilket blir en annen opplevelse, enn hos et hvilket som helst enkeltindivid som bare opplever sitt eget liv. Gud opplever altså totalt sett noe annet enn enkeltindividet, og definerer man enkeltindividets "jeg" som den opplevende enheten i enkeltindividet så ser vi at Gud har et annet "jeg" enn enkeltindividene. Guds opplevelse hvilken hører sammen med Guds "jeg" er en annen opplevelse enn den alle enkeltindivider har, og med de to sammenhørende enhetene enkeltindividets opplevelse og enkeltindividets "jeg" og enkeltindividets opplevelses avvikenhet fra Guds opplevelse og dermed Guds "jeg", da individenes - både "enkeltindividene"s og Guds - (enkeltindividet og Gud, jeg har i denne teksten valgt å bruke Martinus kosmologis oppdeling av de levende vesnene i enkeltindividene og Gud) opplevelser hører sammen med deres "jeg"'er, skulle det motsigende resonnementet (som nevnt ovenfor) mot at Gud og alle eksisterende enkeltindivider er ett og samme vesen, være sagt eller uttalt.

Martinus sier at både det at vi alle er Gud, ett med Gud eller at bare Gud eksisterer som levende vesen, og at vi er adskilte enkeltindivider - at individene er delt opp i enkeltindividene og Gud -, stemmer. I resonnementet ovenfor kommer jeg fram til at enkeltindividene er adskilte fra Gud i den forstand at de har en selvstendig eksistens som levende vesner, akkurat som Gud. Dette sier Martinus, som sagt, at stemmer, men at det stemmer samtidig med at bare Gud eksisterer som levende vesen. Jeg syntes dette hørte med her, og overlater til leser å selv gjøre seg opp en mening om hva av dette som stemmer, eventuelt om at ingenting av det stemmer.

Markus Gyltnes, 2010, 2011.

Hej med jer!

Ja, det er interessante tanker. Guds livsoplevelse skal jeg ikke gøre mig klog på. Jeg ved sådan set heller ikke, om jeg er enig eller uenig med jeres tanker, men jeg vil prøve at beskrive det jeg tænker om det.

Jeg vil mene, at på en række punkter er vi identiske med guddommen - på disse områder synes jeg, at jeg kan forstå hvad Gud er for noget, mens jeg på andre punkter ikke forstår hvad Gud er for noget. Når det drejer sig om at være levende og ville opleve noget, så står det klart for mig, at vi ikke adskiller os fra Guddommen. Hvad er det så henholdvist Gud og gudesønnen oplever? Det må være sådan, at hvis Gud er alt der eksisterer, så kan Gud ikke opleve andet end sig selv. I modsætning hertil synes vi jo som gudesønner som udgangspunkt, at vi oplever alt muligt andet end os selv, vi ser mennesker, dyr, huse, krige osv. men her er vi som gudesønner "ofre" for en illusion. I hverdagen ser det jo ud som om det vi oplever, er alle mulige andre levende væsener - vi oplever at hunden gør, at Hr. Dit gjorde sådan og sådan, og fru Dat var ond ved mig osv. Vi oplever endog vor egen krop som dels en del af os selv, men også som en oplevelse. Vi kan for eksempel opleve at have tandpine.

Men faktum er, at alting eksisterer hele tiden (=gud), men vi oplever bare ikke alt hele tiden. Hvad er det da vi oplever? Her mener jeg, at vi oplever præcis det samme som guddommen. Vi oplever ganske vist ikke det samme subjektivt, men objektivt oplever vi det samme, idet vi, ligesom guddommen, kun kan opleve os selv hele tiden. Som levende væsener ser vi hele tiden os selv i spejlet, præcis lige som Gud gør det. Vi kan ikke opleve noget, som vi ikke selv er årsag til, og vi kan ikke tiltrække energier, som vi ikke selv er modtagelige overfor. Når vi tilskriver vore oplevelser alle mulige forhold i omverdenen, så er det altså en illusion. Vi kan aldrig opleve andet end os selv. Gud er måske alene om det hele, et ensomt væsen,javel, men det er vi altså også selv - men vi oplever det ikke sådan, vi oplever det virkelig som om det er alle mulige andre vi oplever. Men som Jacob ca. er inde på, så findes der kun det hvide lys, eller nullet, men når vi oplever røde og blå farver, postive og negative ting, osv. så er det os selv vi oplever, og ikke en objektiv faktor ved vore medvæsener. Det hvide lys, eller nullet eksisterer hele tiden, men vi piller det ud af det hvide lys som vi selv vil beskæftige os med, og så oplever vi det - og vi oplever intet andet end det vi selv skaber, for der findes ikke andet. På den måde er vi "i Guds billede", for præcis som Gud eksisterer der i vor oplevelse intet andet end os selv. En tanke, der både kan være skræmmende men også fascinerende. Havde vi ikke illusionen at falde tilbage på, ville livsoplevelsen i sandhed være skræmmende.

Eftersom alt eksisterer hele tiden, men vi kun oplever en begrænset del, så oplever vi til hver en tid det vi selv udstråler stærkest. Jeg har været inde på det i spørgsmålet omkring Skabeprincipperne, som Jan rejste. Her er perspektivprincippet for eksempel en konsekvens af, at den energi vi selv udstråler stærkest, vil stå stærkest i vor egen oplevelse, og derfor vil den synes tættest på os rent perspektivistisk. Det vi oplever som længere væk i perspektivet er det vi tiltrækkes mindre af, fordi vi selv udstråler det mindre stærkt, og det vi slet ikke oplever er det vi ikke selv udsender. Jeg kan så ikke lige gennemskue, hvordan Guds subjektive livsoplevelse vil være, eftersom Gud vel må opleve alt hele tiden. Men måske er Gud også offer for en illusion, nemlig at han oplever gennem alle sine Gudesønner. I virkeligheden oplever Gud også kun sig selv, men illsionen om at alle hans Gudesønner er sammen med ham gør, at den rå virkelighed, at Gud er alene om det hele, virker mindre skræmmende på Guddommen.

Jeg vil lige tilføje, at Martinus beskrivelse af "X" for mig er 100% sand og logisk. Det er nemlig sådan, at hvis vi piller ved det, og betragter X1, X2 og X3 hver for sig, så ender vi op ved en katastrofe. Det er netop "X" der er kernen, og X1 og X2 og X3 er ren og skær til brug for analysen. Men betragter vi de tre X'er isoleret ville vi netop ende op med det rene ingenting. Kun i det hele "X" får vi det ud af det som vi kalder "livet".

Fremragende indlæg!
Tak.

"I virkeligheden oplever Gud også kun sig selv, men illsionen om at alle hans Gudesønner er sammen med ham gør, at den rå virkelighed, at Gud er alene om det hele, virker mindre skræmmende på Guddommen."

Virkelig god og snedig finish, hehehehe..
Forklare en forståelse der for mig går under ordet, så at jeg får en oplevelse af noget sandt.

Der vil jo heller aldrig være andet end personer i universet, personer det lever og elsker hinanden. Vi har alle et skabt "jeg", som vi også for evigt vil være bundet til. Gud er ikke ensom, men ensomhed, og det er jo skønt da ensomhed ikke kan opleve ensomhed.
Der skal en ring af energi rundt om ensomheden og så har vi måske en søn som i bevægelserne enten føler sig alene, forladt eller salig.

Kh.jr

"Hva er en Martinus-kosmolog?"

Hvordan definerer man en Martinus-kosmolog? En mulig definisjon er en person som finner åndelig/psykisk næring, det vil si en som finner glede i å holde på med Martinus kosmologi. En annen mulig definisjon er en teoretisk interessert lesende/holdende på, person av/med Martinus kosmologi, uavhengig om det gledes seg noe spesielt over innholdet. En tredje mulig definisjon er en som har valgt Martinus kosmologi som livssyn. Jeg kommer i farten ikke på flere mulige definisjoner, jeg har kanskje nevnt alle.

Jeg selv befinner meg i første og andre nevnte kategori, og finner glede i å holde på med Martinus kosmologi og er dessuten en interessert lesende/holdende på, person av/med Martinus kosmologi, uavhengig om jeg gleder meg noe spesielt over innholdet. Slik kan jeg si meg å være en Martinus-kosmolog. Den tredje definisjonen er jeg ikke i, jeg har ikke valgt Martinus kosmologi som livssyn. Derimot har jeg opparbeidet meg mitt eget livssyn fra flere forskjellige ting her i livet.

En fjerde type "Martinus-kosmolog" jeg vil nevne er en som tror på logikk - at hvis noe er logisk så stemmer det overens med virkeligheten. Vedkommende ("Martinus-kosmologen") har funnet tilstrekkelig mengde og "riktig" (med "riktig" menes riktig i forhold til dette spørsmålet - se setningen videre) type mengde (jeg vil tro at også hvilken type mengde det er, spiller inn i dette spørsmålet), av Martinus kosmologi logisk (vedkommende har funnet nok av Martinus kosmologi logisk - med nok menes av tilstrekkelig mengde og av "riktig" (se over) type mengde) til å kunne kalles en Martinus-kosmolog. En slik person er altså overbevist av sin egen logikk om at "Martinus kosmologi" stemmer overens med virkeligheten, men altså kun den mengden eller delen, av Martinus kosmologi, vedkommende har funnet logisk. Når jeg i forrige linje setter "Martinus kosmologi" i anførselstegn så er det fordi det ikke nødvendigvis er snakk om overbevisning om at hele Martinus kosmologi stemmer. Dette er litt enkelt sagt ettersom det eksisterer flere Martinus kosmologiske tanker enn de vi har fra Martinus. Når jeg har satt denne formen for "Martinus-kosmolog" i anførselstegn så er det fordi man vel ikke kan "anklages" for å være en Martinus-kosmolog for ens - som ovennevnt - logiske overbevisning - i kontrast til religiøs overbevisning.

Også med hensyn til denne "typen Martinus-kosmolog" vil jeg si hvor jeg selv befinner meg. Jeg vil si at jeg er eller ihvertfall var denne fjerde typen "Martinus-kosmolog", det er ikke så lett for meg å si om jeg fortsatt er en slik "Martinus-kosmolog" med hensyn til typen Martinus kosmologi jeg er overbevist om, jeg har mer eller mindre falt eller glidd ut av Martinus kosmologi, jeg har mistet mye av min Martinus-overbevisning (Martinus; brukes her i betydningen Martinus kosmologi), men jeg for min egen del kaller meg gjerne en slik "Martinus-kosmolog". Jeg er altså usikker på om jeg fortsatt er denne fjerde typen "Martinus-kosmolog", og tror selv at jeg har vært det før. Med hensyn til denne "min" Martinus kosmologi så kan jeg legge til at jeg forholder meg usikker på den for sikkerhets skyld.

Her vil jeg ta med at dette er en relativt teoretisk eller prinsippiell, oppstilling av "hva en Martinus-kosmolog er". Jeg har oppfattet at det er den fjerde typen "Martinus-kosmolog" en vanligvis benevner når en bruker begrepet Martinus-kosmolog, til forskjell fra, eller i kontrast til, en Martinus-kosmolog som, som ovennevnt, har valgt Martinus kosmologi som livssyn.

Til slutt skal jeg ta med litt om hvordan jeg arbeider med Martinus kosmologi. Når jeg arbeider med Martinus kosmologi så tenker jeg logisk på den, jeg tror generelt på ingenting av den som jeg ikke finner logisk. Hvis eller når jeg kommer over andre tanker enn de fra Martinus kosmologi som blir logiske, og som gjerne blir logiske sammen med Martinus kosmologiske tanker, så innlemmer jeg dem i min utgave av Martinus kosmologi - det som jeg ovenfor kaller "min" Martinus kosmologi. Jeg regner altså det jeg opplever som vanlig logikk for å være i overensstemmelse med min utgave av Martinus kosmologi - vanlig logikk versus det jeg vanligvis kaller Martinus-logikk (Martinus-logikk; se det jeg i en av flere tekster kaller "mine, den siste tids, skriverier").

Markus Gyltnes, 2010, 2011.

Hei,

her er en av året ny utgave av denne teksten.

God lesing.

Hilsen "convel".

---Linjemerke, artikkel/tekst følger 4 linjer nedenfor.---

Hva mine den siste tids skriverier er.

Jeg vil her si noe om mine, den siste tids (siden slutten av 2008 fram til over halvveis ut i 2011), skriverier som jeg har valgt å publisere eller dele med allmennheten gratis. Teksten inneholder selvbiografiske elementer.

Konsentratet av hva dette som jeg har skrevet er kan oppsummeres i Martinus-logiske tekster - disse skriveriene kan oppsummeres i Martinus-logiske tekster (tekster tenkt ut med Martinus-logikk). Alt av dette som har vært skrevet er tenkt ut med, og skrevet ned med, Martinus-logikk. Når jeg ovenfor sier "tenkt" så mener jeg rett og slett tenkt - det kan vel sies å finnes flere former for tenkning, og til det jeg sier ovenfor, at jeg har "tenkt", vil jeg si at det vel kan kalles å alt fra å ha tenkt til å ha filosofert. Innholdet i artiklene og tekstene er primært hentet fra min Martinus- eller Martinus-logiske forståelse opparbeidet fra jeg var mellom 15, og 15 og 1/2 år gammel - kort tid før jeg ble 15 og 1/2, da jeg ble introdusert for Martinus kosmologi. Men også noe av innholdet (i artiklene og tekstene) er hentet fra før denne tid og er av meg blitt funnet i overensstemmelse med min Martinus-logiske forståelse eller Martinus-logikk. Med min Martinus-forståelse mener jeg alt av sinnsinnhold jeg har som jeg kan direkteforbinde med Martinus-logisk, eller som er Martinus-logiske tanker. Når det gjelder kildene bak alt jeg har skrevet - alt jeg har skrevet er ting jeg har skjønt selv - så har vi mine foreldre, søsken, resten av familien, venner, bekjente og fremmede, og bøker, tv, radio, og så videre, men også fenomener som har opptrått i mitt indre, min indre verden. For å si litt om rene Martinus kosmologiske kilder, så har vi Martinus' bøker og artikler, lydopptak og film av Martinus, og til slutt andre overleverte Martinus utsagn. Jeg har fått med meg eller vært gjennom en del av dette over år, fra tiden jeg ble introdusert for Martinus kosmologi og fremover. Når det gjelder selve lesingen eller studeringen av Martinus' bøker så har jeg lest i variert tempo - det jeg har lest er lest over flere år - og opptil flere ganger noen av bøkene. På "merittlisten" over hele av de forannevnte bøkene lest, er blant annet hele "Livets Bog", "Logik", "Bisættelse", "Samarbejdsstrukturen" og "Den Intellektualiserede Kristendom". Det er en del av bøkene jeg ikke har lest ferdig, i noen er det bare lest litt og en del av dem er det ikke lest noe i.

For å si noe om hva skriveriene ikke er, og dermed forhåpentligvis unngå misforståelser omkring hva de er, vil jeg nevne det følgende. Sagt med Martinus- eller Martinus kosmologisk terminologi så er skriveriene på ikke noe vis intuerte, men er uttenkte svar eller uttenkt informasjon. Dette gjelder alt (som er skrevet) bortsett fra der hvor det er presisert at "intuisjon", eller "intuert" informasjon, er tatt med eller brukt. Jeg utelukker ikke her "intuisjonen" eller "intuisjon" (jeg bruker ordet "intuisjon" i denne teksten om intuisjon sett i åndelig sammenheng - en intuisjon som innehar eller har iboende i seg muligheten til å intuere ting utover, eller på tvers av, fysiske grenser) som opphav til tanker eller idéer jeg har brukt eller benyttet meg av (i uttenkningen og utarbeidelsen av de "ikke-intuerte" delene av skriveriene), men forsøker å si at det som ikke er "intuert" er et tenkt ut med, eller er et resultat av, Martinus-logikk - hvilket er i motsats til å være noen form for ferdige svar hentet fra en eller annen kilde, for eksempel "intuisjon" eller sagt med Martinus kosmologisk terminologi; intuisjonen. Så, for å understreke dette vil jeg bruke denne setningen; "dette er ikke intuert materiale, informasjon, eller svar, med mindre det er presisert i teksten, eller teksten sier noe annet".

Jeg regner også denne teksten for også å være med i nevnelsen av mine, den siste tids, skriverier. Og med dette håper jeg å ha kunnet oppklare hva disse mine, den siste tids, skriverier er - forkortet sagt, rundt 17 års, opparbeidete "Martinus"-tanker eller "Martinus-logiske" tanker.

Her vil jeg ta med noe om at det går an å tenke på alle tekstene ("artiklene" - jeg er usikker på om alt jeg har kalt artikler er innenfor det vi kan kalle formelt kjente artikkelstandarder - såvel som tekstene) som en form for artikler, eller rett og slett artikler, hvilket blir min form for artikler - med mindre en eller flere artikler skulle være innenfor en eller flere formelt kjente artikkelstandarder - i hvilket tilfelle eller tilfeller artikkelen eller artiklene ikke er min form for artikkel eller artikler. Tanken bak det er at en kosmisk bevisst person (kosmisk bevisst som i Martinus kosmologi) som kanskje har behov for flere måter å uttrykke seg på enn det eksisterer formelle maler, kan ha en eller flere egne artikkel-former, for eksempel når han eller hun skriver om ånd, i dette tilfellet Martinus-logiske artikler hvis vi skal kalle det artikler. Her hører med at jeg et annet sted i disse mine den siste tids skriverier har "gått ut med" at jeg er kosmisk bevisst slik som vi forstår kosmisk bevissthet (det å være kosmisk bevisst) i Martinus kosmologi slik den er overlevert av Martinus. Jeg vil her også ta med at artiklene og tekstene er en blanding av blant annet Martinus kosmologiske og Martinus kosmologi-relaterte tekster, noen av tekstene er relatert til det åndelige alternative generelt - inklusiv Martinus kosmologi -, og noen av dem er i sin helhet gjeldende det rent materielle eller fysiske - den materielle eller fysiske tankesfære, for å bruke disse ordene. I noen av tekstene er en del av innholdet gjeldende det rent materielle eller fysiske. Her til slutt hvis vi skal se generelt på artikkel, tekst og formell mal spørsmålet, så er i det hele tatt alt jeg har skrevet tekster av forskjellig lengde og kan sees på som tekster følgende fortellende maler, og tekstene følgende formelle maler blir da automatisk av formell art, og tekstene som ikke følger formelle maler bare av mine egne malers art. Når jeg sier "mine egne maler" og "mine egne artikkelformer" så mener jeg ikke å si at tekstene er følgende eller følger selv-skapte (som jeg har skapt selv) maler eller former, men mener å si at jeg selv, eller forfatter, må understøtte tekstene når de ikke følger formelle maler. Grunnen til at jeg, som forfatter, selv må understøtte tekstene når de ikke følger formelle maler, er at de er alvorlig ment, ment som seriøse, eller ordentlige i formell forstand, de menes utgitt like seriøst som om de alle på ordentlig vis skulle følge formelle maler og selvfølgelig også som om de skulle være ment seriøst eller alvorlig hvilket de som sagt er.

Markus Gyltnes, 2010, 2011.

---Linjemerke, artikkel/tekst slutter 3 linjer ovenfor.---

Hva mine den siste tids skriverier er.

Jeg vil her si noe om mine, den siste tids (siden slutten av 2008 fram til over halvveis ut i 2011), skriverier som jeg har valgt å publisere eller dele med allmennheten gratis. Teksten inneholder selvbiografiske elementer.

Konsentratet av hva dette som jeg har skrevet er kan oppsummeres i Martinus-logiske tekster - disse skriveriene kan oppsummeres i Martinus-logiske tekster (tekster tenkt ut med Martinus-logikk). Alt av dette som har vært skrevet er tenkt ut med, og skrevet ned med, Martinus-logikk. Når jeg ovenfor sier "tenkt" så mener jeg rett og slett tenkt - det kan vel sies å finnes flere former for tenkning, og til det jeg sier ovenfor, at jeg har "tenkt", vil jeg si at det vel kan kalles å alt fra å ha tenkt til å ha filosofert. Innholdet i artiklene og tekstene er primært hentet fra min Martinus- eller Martinus-logiske forståelse opparbeidet fra jeg var mellom 15, og 15 og 1/2 år gammel - kort tid før jeg ble 15 og 1/2, da jeg ble introdusert for Martinus kosmologi. Men også noe av innholdet (i artiklene og tekstene) er hentet fra før denne tid og er av meg blitt funnet i overensstemmelse med min Martinus-logiske forståelse eller Martinus-logikk. Det, eller tankene, som er hentet fra før den ovennevnte tiden er på et vis tenkt om til eller oversatt til, Martinus-logiske tanker, og jeg har ovenfor inkludert det eller disse tankene i det jeg kaller innhold, eller tanker, tenkt ut med Martinus-logikk. Med min Martinus-forståelse mener jeg alt av sinnsinnhold jeg har som jeg kan direkteforbinde med Martinus-logisk, eller som er Martinus-logiske tanker. Når det gjelder kildene bak alt jeg har skrevet - alt jeg har skrevet er ting jeg har skjønt selv - så har vi mine foreldre, søsken, resten av familien, venner, bekjente og fremmede, og bøker, tv, radio, og så videre, men også fenomener som har opptrått i mitt indre, min indre verden. For å si litt om rene Martinus kosmologiske kilder, så har vi Martinus' bøker og artikler, lydopptak og film av Martinus, og til slutt andre overleverte Martinus utsagn. Jeg har fått med meg eller vært gjennom en del av dette over år, fra tiden jeg ble introdusert for Martinus kosmologi og fremover. Når det gjelder selve lesingen eller studeringen av Martinus' bøker så har jeg lest i variert tempo - det jeg har lest er lest over flere år - og opptil flere ganger noen av bøkene. På "merittlisten" over hele av de forannevnte bøkene lest, er blant annet hele "Livets Bog", "Logik", "Bisættelse", "Samarbejdsstrukturen" og "Den Intellektualiserede Kristendom". Det er en del av bøkene jeg ikke har lest ferdig, i noen er det bare lest litt og en del av dem er det ikke lest noe i. Jeg vil her ta med noe om skolegang eller utdannelse, av relevant art for arbeidet med skrivingen. Jeg har universitetsstudier bak meg som jeg vurderer til å være av relevanse eller av relevant betydning her i verden - jeg bruker ordene relevanse og relevant betydning her, jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ordlegge meg best. Jeg mener her ikke å hevde at de er av relevant betydning i faglig profesjonell sammenheng, men å påpeke studienes generelle relevanse. Universitetsstudiene har hatt stor betydning i arbeidet med skrivingen. Jeg vil her ikke gå nærmere inn på, her sett på fra objektiv synsvinkel, hvilket fag eller hvilke fag, som er studert, heller ikke studienes varighet eller, her sett på fra objektiv synsvinkel, eventuelle grader, og så videre ting som ikke ovenfor er nevnt. Grunnen til at jeg her ikke vil gå nærmere inn på hva universitetsstudiene inneholder, er at jeg i denne sammenheng, sammenhengen som utgjøres av skriveriene, det vil si i selve skriveriene, ønsker å holde dette privat.

For å si noe om hva skriveriene ikke er, og dermed forhåpentligvis unngå misforståelser omkring hva de er, vil jeg nevne det følgende. Sagt med Martinus- eller Martinus kosmologisk terminologi så er skriveriene på ikke noe vis intuerte, men er uttenkte svar eller uttenkt informasjon. Dette gjelder alt (som er skrevet) bortsett fra der hvor det er presisert at "intuisjon", eller "intuert" informasjon, er tatt med eller brukt. Jeg utelukker ikke her "intuisjonen" eller "intuisjon" (jeg bruker ordet "intuisjon" i denne teksten om intuisjon sett i åndelig sammenheng - en intuisjon som innehar eller har iboende i seg muligheten til å intuere ting utover, eller på tvers av, fysiske grenser) som opphav til tanker eller idéer jeg har brukt eller benyttet meg av i uttenkningen og utarbeidelsen av de "ikke-intuerte" delene av skriveriene, men forsøker å si at det som ikke er "intuert" er et tenkt ut med, eller er et resultat av, Martinus-logikk - hvilket er i motsats til å være noen form for ferdige svar hentet fra en eller annen kilde, for eksempel "intuisjon" eller sagt med Martinus kosmologisk terminologi; intuisjonen. Så, for å understreke dette vil jeg bruke denne setningen; "dette er ikke intuert materiale, informasjon, eller svar, med mindre det er presisert i teksten, eller teksten sier noe annet".

Jeg regner også denne teksten for også å være med i nevnelsen av mine, den siste tids, skriverier. Og med dette håper jeg å ha kunnet oppklare hva disse mine, den siste tids, skriverier er - forkortet sagt, rundt 17 års, opparbeidete "Martinus"-tanker eller "Martinus-logiske" tanker.

Her vil jeg ta med noe om at det går an å tenke på alle tekstene ("artiklene" - jeg er usikker på om alt jeg har kalt artikler er innenfor det vi kan kalle formelt kjente artikkelstandarder - såvel som tekstene) som en form for artikler, eller rett og slett artikler, hvilket blir min form for artikler - med mindre en eller flere artikler skulle være innenfor en eller flere formelt kjente artikkelstandarder - i hvilket tilfelle eller tilfeller artikkelen eller artiklene ikke er min form for artikkel eller artikler. Tanken bak det er at en kosmisk bevisst person (kosmisk bevisst som i Martinus kosmologi) som kanskje har behov for flere måter å uttrykke seg på enn det eksisterer formelle maler, kan ha en eller flere egne artikkel-former, for eksempel når han eller hun skriver om ånd, i dette tilfellet Martinus-logiske artikler hvis vi skal kalle det artikler. Her hører med at jeg et annet sted i disse mine den siste tids skriverier har "gått ut med" at jeg er kosmisk bevisst slik som vi forstår kosmisk bevissthet (det å være kosmisk bevisst) i Martinus kosmologi slik den er overlevert av Martinus. Jeg vil her også ta med at artiklene og tekstene er en blanding av blant annet Martinus kosmologiske og Martinus kosmologi-relaterte tekster, noen av tekstene er relatert til det åndelige alternative generelt - inklusiv Martinus kosmologi -, og noen av dem er i sin helhet gjeldende det rent materielle eller fysiske - den materielle eller fysiske tankesfære, for å bruke disse ordene. I noen av tekstene er en del av innholdet gjeldende det rent materielle eller fysiske. Her til slutt hvis vi skal se generelt på artikkel, tekst og formell mal spørsmålet, så er i det hele tatt alt jeg har skrevet tekster av forskjellig lengde og kan sees på som tekster følgende fortellende maler, og tekstene følgende formelle maler blir da automatisk av formell art, og tekstene som ikke følger formelle maler bare av mine egne malers art. Når jeg sier "mine egne maler" og "mine egne artikkelformer" så mener jeg ikke å si at tekstene er følgende eller følger selv-skapte (som jeg har skapt selv) maler eller former, men mener å si at jeg selv, eller forfatter, må understøtte tekstene når de ikke følger formelle maler. Grunnen til at jeg, som forfatter, selv må understøtte tekstene når de ikke følger formelle maler, er at de er alvorlig ment, ment som seriøse, eller ordentlige i formell forstand, de menes utgitt like seriøst som om de alle på ordentlig vis skulle følge formelle maler og selvfølgelig også som om de skulle være ment seriøst eller alvorlig hvilket de som sagt er.

Markus Gyltnes, 2010-2012.

Hvis virkeligheden er hva den er - og det kan ikke nägtes til - må man vel spörre hvad den så er mer konkret.

Og: Er alt som er hvad det er såre godt?

Hitler var den han var. Er han også såre god?

Og hvad menes så med virkeligheden? Den fysiske? Den åndelige? De tre X? Kun X1 og X2? Kun X3 - den oplevbare del? Bevägelsen eller stillheden, bägge to?

Hvad som findes i midt hoved som min billede af virkeligheden? Virkeligheden per se?

/Algotezza

Når de drejer som "alt er såre godt" kan jeg i mit eget liv se at deler af min egen mörke karmahöst med tiden givet mig gode og lyse erfaringer og kunskaber, om mig selv, omverden og forholdet mellem mig og omverden. Jeg har sedt at alleredan i indevarende inkarnation kan jeg med Guds hjälp og begreber og analysmodeller fr DTT til dels göre mörker til lys. Det synes jeg er min personlige bevis for at alt i verden med tiden vil konvegrera til at verifiere det stora facit at alt er såre godt.

/Algotezza