Skal det forstås sådan at X0 er de samlede X1er? Guds jeg bliver af Martinus beskrevet som "det samlede jeg" eller det samlede jeg bag al skabelse.
Når vi vant os til at benytte betegningen X1 så vi bilder os ind vi kan "se" X1 må ha et nyt ord for det der ikke kan fornimmes, dvs X0/0X. Og når vi bilder os ind at vi kan "se" X0/0X gennem att vi vant os til att benytte dette ord i vores sprog, må vi skabe et nyt ord for det der ikke kan fornimmes. Og då må vi f.eks valge Y eller Z... og om tretusind år er det hele alfabet forbrugt på denne måde... Men då har vi også nået til et punkt vor vi ikke har brug for det längere.
/Algotezza
Er det ikke fordi man har fået delt X1 op i lokale jeg'er og glemmer at vi alle har det samme jeg, at man begynder at bruge X0 i den betydning?
Personligt har jeg det sådan at hvis betydningen af X0 var super vigtig, så stod nok i livets bog. Men måske står det der allerede under andrer begreber og former.
Jeg er i øvrigt ikke så meget inde i X0 emnet, men ved bare at der har været en del debat om det.
Hei,
jeg har i teksten nedenfor forsøkt å sette dette med skriveriene i perspektiv. Dette er en ny utgave av samme tekst lenger opp på dette emnet.
God lesing.
Hilsen "convel".
---Linjemerke, artikkel/tekst følger 4 linjer nedenfor.---
Om mitt arbeid fram til nå - artiklene og tekstene skrevet i perioden 2008-2011.
Jeg vil i denne teksten forsøke å plassere artikkel- og tekst-arbeidet, sammen med "kosmisk bevissthet", i kulturell sammenheng. Det nederste avsnittet er ment å skulle være informativt, men med forbehold om at opplysninger kan være uriktige.
En av tankene jeg har hatt med å skrive artiklene og tekstene, fram til nå, har vært å oppføre meg etter den plikten man har i våre dager - filosofisk sett ihvertfall, som jeg tenker (at man har den ovennevnte plikten), man velger dog selfølgelig selv om man vil følge den eller ikke - den plikten man har til å dele med verden eller verdenssamfunnet informasjon man har kommet over, eller ervervet - som, for eksempel, kan være av verdi for verden eller verdenssamfunnet - som verdens- eller verdenssamfunnsborger. Det er informasjon jeg har ansett for å være av den natur (den ovennevnte pliktige natur) jeg har delt med allmennheten i omtrent samme periode som ovennevnte skriveperiode - informasjonen jeg har delt er den fra den ovennevnte skriveperioden. En annen tanke med det jeg har skrevet har vært å bidra til "saken" som den eller det også kalles, og som ble trukket i gang av, ihvertfall hovedsakelig, Martinus. Jeg har forsøkt å bidra til "saken" slik jeg forstår den, blant annet med å forsøke å få på plass riktig og "manglende" teori - som Martinus sa, teorien vil falle på plass, eller bli riktig, senere (etter hans død). Angående hva "saken" er, så har jeg skjønt den som en formålserklæring som blant annet Martinus Institut følger eller arbeider etter. Andre ting jeg har tenkt er blant annet tanker om å bidra med noe til verdenssamfunnet, eller, med andre ord, tanker om å bidra med noe til hele verden samlet.
Jeg har gjennom å gjøre tilgjengelig for allmennheten eller det offentlige, artikler og/eller tekster, gjort meg nødt til å bære en del oppmerksomhet alt ettersom de (artiklene og/eller tekstene) blir - enkelt sagt - lest. Gjennom å gjøre tilgjengelig artikler og/eller tekster for allmennheten eller det offentlige har jeg altså, ettersom jeg var klar over mulig og muligens mye allmenn eller offentlig, oppmerksomhet, valgt å bære denne børen som går ut over det vanlige, eller den før vanlige børen for meg. Jeg vil her også gjøre oppmerksom på at en forfatter som person ikke behøver å være slik som han eller hun kan framstå i hans eller hennes forfatterskap.
Vi underforstår i teksten ovenfor at jeg er en verdens- eller verdenssamfunnsborger, men så har vi det kulturelle fenomenet "kosmisk bevisste", "selvrealiserte", såkalte "hellige" menn og kvinner, begreper som "helgener", "yogier" og så videre - de som har de likhetstegnene som det er mellom disse, hvilket enkelt sagt og som jeg har oppfattet er noe i retning av det vi kan forstå som det å være "hellige" menn og kvinner. Jeg har valgt å gå ut og si til verden at jeg er "kosmisk bevisst slik jeg forstår det når jeg leser eller hører - tar inn - hva Martinus eller Martinus kosmologi - slik den er overlevert av Martinus - legger i begrepet" og bruker begrepet slik som det (med den betydningen som er lagt i det fra Martinus eller Martinus kosmologis (Martinus kosmologi slik den er overlevert av Martinus) side). Dette har jeg ingen oppfatning av å kunne skille meg ut som spesiell fra verdens øvrige borgere, verken det at jeg har "gått ut og sagt det" eller at jeg formodentlig skulle være det - "kosmisk bevisst". Den dag i dag er det enda ikke kartlagt eller riktig skjønt av den store menneskemasse, såvidt jeg vet, hva disse ovennevnte forskjellige tingene er annet enn at menneskene det dreier seg om pleier å bli oppfattet som, enkelt sagt, en form for "hellige" menn og kvinner. Jeg som selvuttalt "hellig" person (jeg bruker her og også videre ut i teksten, forenklinger, istedet for å si som i teksten jeg har skrevet "Tilleggstekst til "Åndsvitenskapelig artikkel- og tekst-samling"" at det er Martinus eller Martinus kosmologi (Martinus kosmologi som ovenfor) som sier til meg at jeg er "kosmisk bevisst" eller som det blir her - en "hellig" person - så sier jeg, eller forenkler det til at jeg er, eller jeg sier at jeg er, "kosmisk bevisst" eller en "hellig" person), eller "kosmisk bevisst" vil, såfremt det jeg sier om mine indre opplevelser stemmer, og de føyer seg inn i (de indre opplevelsene) rekken til den ovennevnte kategorien, være å regne for et kulturelt fenomen - en "hellig" person, en "kosmisk bevisst" eller liknende (såvidt jeg kan huske - dette med at når utsagnene er like så kan man kategorisere likt, dette i et kulturelt perspektiv). Men nå må vi vel ta i betrakning flere ting - fornuftig, som for eksempel at personen det dreier seg om, er innenfor en eller annen, også ytre (ytre tilstands), ramme for hva vi kan kalle - fellesbetegnelsen - en "hellig" mann eller kvinne. Nå finnes det flere felles kjennetegn ved slike personer, men de har jeg ikke valgt å gå inn på her. Til slutt hvis man ikke ønsker kalle en person en "hellig" person, men bare en person så går det an å si at det er et kulturelt fenomen, det at det oppstår indre og/eller ytre tilstander hos en person og hvor det innenfor et kulturelt perspektiv kan sies å være av den ovennevnte typen (en "hellig" person, mann eller kvinne). To av de ovennevnte begrepene kan sies på følgende måte, "kosmisk bevissthet" og "selvrealisasjon", og man bruker ordene for eksempel slik - at "kosmisk bevissthet" og "selvrealisasjon" opptrer hos personer, sett i kulturell sammenheng. Sett i kulturell sammenheng versus for eksempel sett i faglig psykologisk sammenheng.
Markus Gyltnes, 2010, 2011.
---Linjemerke, artikkel/tekst slutter 3 linjer ovenfor.---
Interessant at du bringer "pligt" op. For hvad er man forpligtiget til og overfor hvem? Jeg synes ikke at det er helt enkelt.
Nulen (0) symboliserer jeget i talsystemet. Det er godt nok. Så kan vi glemme alle X'erne.
Det er svärt at finde et ord for det man i prinsip ikke har et ord for og hvis man har et ord for det er det alligevel ikke et ord for det - for det kan man jo sledt ikke ha ord for.
Zen...
Det tao vi har et navn for er ikke det sande tao.
Detsamme med "jeget", X1, X0...
Billedet er aldrig detsamme som det det der afbilledes. Alt der kan opleves er et billede af jeget. Så jegets rette navn er det som afbilledes ved DET HELE kosmos. Og leve det evige er og lere kende jegets sande navn.
Jegets lever for og forstå hvem/ havd det selv egentlig er... Urbegäret er jegets evige usläkkeliga vilje til og lere kende sig selv, sin uendelige natur...
/Algotezza
Har Martinus ikke i en vis forstand sat ord på tao? Bl.a. Ved at beskrive nul?
Det med at forstå jeg'et er vel noget vi forsøger at gøre i den epoke eller periode vi er igennem i øjeblikket? I følge Martinus kommer vi til at forstå det på et tidspunkt, så din beskivelse af at jeg'et lever for at forstå hvad det egentlig er holder vel ikke som en generel eller evig beskrivelse?
""Jeg"-opplevelsen, om" for de som ikke tror på ånd.
Dette er en endret utgave av den opprinnelige artikkelen ""Jeg"-opplevelsen, om." som er hovedtekst i den andre artikkelen med samme navn - ""Jeg"-opplevelsen, om". Hensikten med denne ikke-åndelige utgaven av artikkelen er å gjøre verdifullt innhold i den originale tilgjengelig for de som ikke tror på ånd. Nedenfor følger artikkelteksten, men med en annen overskrift enn den opprinnelige artikkelen.
"Jeg er ikke det jeg opplever".
Forståelsen: Konklusjonen kan formuleres som følger. "Jeg er ingenting av hva jeg opplever".
Resonnementet: "Jeg"'et er individet, eller den delen av individet, som opplever noe, og det det opplever er noe det har og ikke er, altså er det, "jeg"'et, ikke det, eller ingenting av det, det opplever.
"Jeg"'et er ikke sin egen opplevelse, den er noe det har, eller som tilhører det, og det det opplever, opplevelsen, eksisterer som noe "ytre" mens det uopplevelige "jeg"'et eksisterer som noe "indre" og som er uopplevelig ettersom, eller som henger sammen med at, "jeg"'et opplever noe, som det (opplevelsen) er noe det ("jeg"'et) er forbundet med og ikke identisk med, eller det samme som, men adskilt fra hverandre i "enhetsmessig" forstand, eller som to forskjellige eksisterende enheter.
Begrepsforklaringer/bruk:
"Jeg"'et (individet, personen, brukt om delen av individet, som opplever, og ikke øvrige deler av individets struktur, eller sammensetning).
Opplevelsen, opplever (å oppleve, det man opplever).
Forbundet (koblet sammen med hverandre).
"Enhets tenkning", adskilt (forskjellige deler, enheter).
Tilhører, har (eierskap (av et individ)).
"Ytre" (utenpå (nærmere bestemt; "jeg"'et)).
"Indre" (noe som er innenfor opplevelsen, innhold ("innhold" i personen; "jeg"'et).
Forklaringer av betydninger brukt i teksten.
"Jeg"-opplevelsen: "Opplevelsen" av seg selv, bevisstheten om seg selv, vitenen, eller erkjennelsen, om ens egen eksistens, som en "levende" oppfattelse, ikke bare som teori.
"Jeg er ingenting av hva jeg opplever": "Jeg er ingenting av "det" jeg opplever", hvor "det" er objekter.
"Jeg"'et er det levende vesen, eller, som i teksten brukt som benevnelse av, det levende vesens oppleve- og skape-"kjerne".
At det det opplever er noe det har, vil si at "jeg"'et ikke selv er sin egen opplevelse, men at det eller den er noe som tilhører det - "jeg"'et.
Markus Gyltnes, 2008-2011.
Hei,
jeg har endret litt på ""Jeg"-opplevelsen, om" for de som ikke tror på ånd.
God lesing.
Hilsen "convel".
Om mitt arbeid fram til nå - artiklene og tekstene skrevet i perioden 2008-2011.
Jeg vil i denne teksten forsøke å plassere artikkel- og tekst-arbeidet, sammen med "kosmisk bevissthet", i kulturell sammenheng. Når jeg sier artikkel- og tekst-arbeidet mener jeg det jeg i teksten "Hva mine den siste tids skriverier er." nevner som "mine, den siste tids, skriverier". Det nederste avsnittet er ment å skulle være informativt, men med forbehold om at opplysninger kan være uriktige.
En av tankene jeg har hatt med å skrive artiklene og tekstene, fram til nå, har vært å oppføre meg etter den plikten man har i våre dager - filosofisk sett ihvertfall, som jeg tenker (at man har den ovennevnte plikten), man velger dog selfølgelig selv om man vil følge den eller ikke - den plikten man som verdens- eller verdenssamfunnsborger har til å dele med verden eller verdenssamfunnet informasjon man har kommet over, eller ervervet, som, for eksempel, kan være av verdi for verden eller verdenssamfunnet. Det er informasjon jeg har ansett for å være av den natur eller den type, den ovennevnte pliktige natur eller type, jeg har delt med allmennheten eller offentligheten, i omtrent samme periode som ovennevnte skriveperiode - informasjonen jeg har delt er den fra den ovennevnte skriveperioden. En annen tanke med det jeg har skrevet har vært å bidra til "saken" som den eller det også kalles, og som ble trukket i gang av, ihvertfall hovedsakelig, Martinus. Jeg har forsøkt å bidra til "saken" slik jeg forstår den, blant annet med å forsøke å få på plass riktig og "manglende" teori - som Martinus sa, teorien vil falle på plass, eller bli riktig, senere (etter hans død). Angående hva "saken" er, så har jeg skjønt den som en formålserklæring som blant annet Martinus Institut følger eller arbeider etter. Andre ting jeg har tenkt er blant annet tanker om å bidra med noe til verdenssamfunnet, eller, med andre ord, tanker om å bidra med noe til hele verden samlet.
Jeg har gjennom å gjøre tilgjengelig for allmennheten eller det offentlige, artikler og/eller tekster, gjort meg nødt til å bære en del oppmerksomhet alt ettersom de (artiklene og/eller tekstene) blir - enkelt sagt - lest. Gjennom å gjøre tilgjengelig artikler og/eller tekster for allmennheten eller det offentlige har jeg altså, ettersom jeg var klar over mulig og muligens mye allmenn eller offentlig, oppmerksomhet, valgt å bære denne børen som går ut over det vanlige, eller den før vanlige børen for meg. Jeg vil her også gjøre oppmerksom på at en forfatter som person ikke behøver å være slik som han eller hun kan framstå i hans eller hennes forfatterskap.
Vi underforstår i teksten ovenfor at jeg er en verdens- eller verdenssamfunnsborger, men så har vi det kulturelle fenomenet "kosmisk bevisste", "selvrealiserte", såkalte "hellige" menn og kvinner, begreper som "helgener", "yogier" og så videre - de som har de likhetstegnene som det er mellom disse, hvilket enkelt sagt og som jeg har oppfattet er noe i retning av det vi kan forstå som det å være "hellige" menn og kvinner. Jeg har valgt å gå ut og si til verden at jeg er "kosmisk bevisst slik jeg forstår det når jeg leser eller hører - tar inn - hva Martinus eller Martinus kosmologi - slik den er overlevert av Martinus - legger i begrepet" og bruker begrepet slik som det (med den betydningen som er lagt i det fra Martinus eller Martinus kosmologis (Martinus kosmologi slik den er overlevert av Martinus) side). Dette har jeg ingen oppfatning av å kunne skille meg ut som spesiell fra verdens øvrige borgere, verken det at jeg har "gått ut og sagt det" eller at jeg formodentlig skulle være det - "kosmisk bevisst". Den dag i dag er det enda ikke kartlagt eller riktig skjønt av den store menneskemasse, såvidt jeg vet, hva disse ovennevnte forskjellige tingene er annet enn at menneskene det dreier seg om pleier å bli oppfattet som, enkelt sagt, en form for "hellige" menn og kvinner. Jeg som selvuttalt "hellig" person (jeg bruker her og også videre ut i teksten, forenklinger, istedet for å si som i teksten jeg har skrevet "Tilleggstekst til "Åndsvitenskapelig artikkel- og tekst-samling"" at det er Martinus eller Martinus kosmologi (Martinus kosmologi som ovenfor) som sier til meg at jeg er "kosmisk bevisst" eller som det blir her - en "hellig" person - så sier jeg, eller forenkler det til at jeg er, eller jeg sier at jeg er, "kosmisk bevisst" eller en "hellig" person), eller "kosmisk bevisst" vil, såfremt det jeg sier om mine indre opplevelser stemmer, og de føyer seg inn i (de indre opplevelsene) rekken til den ovennevnte kategorien, være å regne for et kulturelt fenomen - en "hellig" person, en "kosmisk bevisst" eller liknende (såvidt jeg kan huske - dette med at når utsagnene er like så kan man kategorisere likt, dette i et kulturelt perspektiv). Men nå må vi vel ta i betrakning flere ting - fornuftig, som for eksempel at personen det dreier seg om, er innenfor en eller annen, også ytre (ytre tilstands), ramme for hva vi kan kalle - fellesbetegnelsen - en "hellig" mann eller kvinne. Nå finnes det flere felles kjennetegn ved slike personer, men de har jeg ikke valgt å gå inn på her. Til slutt hvis man ikke ønsker kalle en person en "hellig" person, men bare en person så går det an å si at det er et kulturelt fenomen, det at det oppstår indre og/eller ytre tilstander hos en person og hvor det innenfor et kulturelt perspektiv kan sies å være av den ovennevnte typen (en "hellig" person, mann eller kvinne). To av de ovennevnte begrepene kan sies på følgende måte, "kosmisk bevissthet" og "selvrealisasjon", og man bruker ordene for eksempel slik - at "kosmisk bevissthet" og "selvrealisasjon" opptrer hos personer, sett i kulturell sammenheng. Sett i kulturell sammenheng versus for eksempel sett i faglig psykologisk sammenheng.
Markus Gyltnes, 2010, 2011.
Hei,
jeg har begynt å legge artikler/tekster på hjemmesiden min der forumsprofilen min ligger. Det som ligger der er tekst(er) i tilknytning til arbeidet mitt med tekstene, men som jeg vurderer å ikke passe inn på forumet. Adressen er http://www.123hjemmeside.no/convel
God lesing, for de som vil.
Hilsen "convel".
Noe jeg har intuert om "X.0".
Dette er en Martinus kosmologisk tekst og jeg skal her beskrive noe jeg har intuert om "X.0". Når jeg sier X.0 mener jeg det Martinus kaller 0X. Det jeg har intuert er noe jeg har intuert, i kortfattethet, etter jeg, som jeg nevner i noen av de andre av tekstene mine, med usikkerhet om det stemmer; ble kosmisk bevisst. Med de andre tekstene mine mener jeg det jeg i teksten "Hva mine den siste tids skriverier er." nevner som "mine, den siste tids, skriverier".
Jeg vil her med egne ord, beskrive hva jeg har intuert - om X.0. X.0 er det Martinus kaller jeg'et, og er jeg'ene til alle levende vesner - er jeg'et til Gud og jeg'ene til alle andre levende vesner. X.1 er det Martinus kaller bevisstheten som er en del av hans teksters innhold og hvor han tilskriver bevissheten å være en del av X.2. X.2 er talentkjernene, og X.3 er det generelle åndelige legemet, som kan være inkarnert i fysisk materie.
Intuisjonen står her satt sammen av Martinus kosmologi, og hvis den introduserer noe nytt, så er den satt sammen av en annen Martinus kosmologi enn den den representerer - er ny Martinus kosmologi.
Med hensyn til hvilken Martinus kosmologi jeg her har satt intuisjonen sammen av så er det en hvor man oppfatter X.3 som den åndelige materien. X.2 som sete for talentkjernene og hvor bevisstheten - Martinus bruker dette ordet om noe som han sier X.2 inneholder - er et øvre område i X.2, et område over talentkjernene som videre grenser nedover til X.3. For å belyse hva som menes med at X.2 har et område som er "bevisstheten" så vil jeg referere til intuisjonen, og av intuisjonen er det å forstå at bevisstheten er et avgrenset område i X.2, nærmere bestemt et område øverst i X.2. Martinus snakker om områder høyere oppe og lengere nede i X. strukturen, i denne Martinus kosmologien blir det, altså fra isted - refereratet til intuisjonen, at X.2 har et, avgrenset, område høyere oppe eller lengere nede som er "bevisstheten". X.1, i denne Martinus kosmologien, oppfatter vi som jeg'et. Til opplysning så har jeg i dette avsnittet gjort en mer dagligdags, eller mindre stringent, bruk av Martinus kosmologiske begreper.
Markus Gyltnes, 2011.
Hei,
jeg valgte å lage som en egen gratis tekst denne (til forskjell fra den lengre opp på dette emnet, er denne endret litt på).
God lesing.
Vennlig hilsen
"convel".
NB: Jeg har lagt til en endring siden dette innlegget ble laget. Det er lagt til et avsnitt i teksten.
---Linjemerke, artikkel/tekst følger 4 linjer nedenfor.---
Angående min "gåing ut med" at jeg er "kosmisk-bevisst".
Når jeg i tekstene (flere av tekstene jeg har skrevet) sier at Martinus eller Martinus kosmologi forteller meg at jeg er såkalt "kosmisk-bevisst", så mener jeg ikke å hevde det med egen sikker tro (på det). Jeg mener å "gå ut og si det" eller å "gå ut med det", og det som ligger bak er egen tro, men også usikkerhet på om "jeg er kosmisk-bevisst" hva vi nå enn skal forstå med det ("kosmisk-bevissthet") fra Martinus kosmologi eller Martinus. Nå er det ikke meningen å trekke tilbake utsagnet i tekstene (de ovennevnte), jeg sier, også her, som før (se de ovennevnte tekstene) at jeg har en såkalt "jeg-opplevelse", eller "selvrealisasjon" som det pleier å kalles hos det alternative generelt. Jeg mener her å si at det er usikkerhet fra min side, med i bildet, omkring dette, og å påpeke at det er fra Martinus kosmologi (eller Martinus) at jeg har at det betyr at man har, at det "er det samme som å ha", eller "at det kalles", "kosmisk-bevissthet".
Jeg vil også legge til noe om det at jeg har en såkalt "jeg-opplevelse" eller "selvrealisasjon". Jeg mener her å bruke ord som beskriver en "jeg-opplevelse" som jeg er av den oppfatning av at, innenfor det alternative generelt (også Martinus kosmologi), hører hjemme i "opplysthets" eller former for "kosmisk-bevissthet"s "kategorien" som jeg nå er vant til at det blir oppfattet eksisterer. Jeg har prøvd å beskrive "jeg-opplevelsen" med et annet ord også - selvrealisasjon - et mye brukt ord innenfor det alternative generelt, men det er satt i anførselstegn - "selvrealisasjon" - da jeg ikke oppfatter min "jeg-opplevelse" å høre hjemme hos det jeg har oppfattet som en vanlig type "opplysthets" eller "kosmisk-bevissthet"s (som hos det alternative generelt - "kosmisk-bevissthet"s) opplevelses-kategori gjerne kalt selvrealisasjon.
Markus Gyltnes, 2010, 2011.
---Linjemerke, artikkel/tekst slutter 3 linjer ovenfor.---
Angående min "gåing ut med" at jeg er "kosmisk-bevisst".
Når jeg i tekstene (flere av tekstene jeg har skrevet) sier at Martinus eller Martinus kosmologi forteller meg at jeg er såkalt "kosmisk-bevisst", så mener jeg ikke å hevde det med egen sikker tro (på det). Jeg mener å "gå ut og si det" eller å "gå ut med det", og det som ligger bak er egen tro, men også usikkerhet på om "jeg er kosmisk-bevisst" hva vi nå enn skal forstå med det ("kosmisk-bevissthet") fra Martinus kosmologi eller Martinus. Nå er det ikke meningen å trekke tilbake utsagnet i tekstene (de ovennevnte), jeg sier, også her, som før (se de ovennevnte tekstene) at jeg har en såkalt "jeg-opplevelse", eller "selvrealisasjon" som det jeg har er vanlig å kalle hos det alternative generelt. Jeg mener her å si at det er usikkerhet fra min side, med i bildet, omkring dette, og å påpeke at det er fra Martinus kosmologi (eller Martinus) at jeg har at det betyr at man har, at det "er det samme som å ha", eller "at det kalles", "kosmisk-bevissthet".
Jeg vil også legge til noe om det at jeg har en såkalt "jeg-opplevelse" eller "selvrealisasjon". Jeg mener her å bruke ord som beskriver en "jeg-opplevelse" som jeg er av den oppfatning av at, innenfor det alternative generelt (også Martinus kosmologi), hører hjemme i "opplysthets" eller former for "kosmisk-bevissthet"s kategorien som jeg nå er vant til at det blir oppfattet eksisterer. Jeg har beskrevet "jeg-opplevelsen" med et annet ord også - selvrealisasjon - et mye brukt ord innenfor det alternative generelt, men det er satt i anførselstegn - "selvrealisasjon" - da jeg ikke oppfatter min "jeg-opplevelse" å bare høre hjemme hos det jeg har oppfattet som en vanlig type "opplysthets" eller "kosmisk-bevissthet"s (som hos det alternative generelt - "kosmisk-bevissthet"s) opplevelses-kategori som gjerne kalles selvrealisasjon. Jeg oppfatter min "jeg-opplevelse" også å kunne beskrives eller dekkes av "kosmisk-bevissthet"s begrepet fra Martinus kosmologi eller Martinus.
Jeg vil her gå nærmere inn på min plassering av min såkalte "jeg-opplevelse" eller "selvrealisasjon" i selvrealisasjons kategorien, som ovennevnt. Jeg befinner meg altså i en såkalt "opplysthetstilstand". Denne "opplysthetstilstanden" innbefatter at jeg opplever et såkalt "jeg" eller "selv" som fremtreder som mitt egentlige meg til forskjell fra det som før opplevdes som meg. Begrepet selvrealisasjon kan oversettes med "jeg" eller "selv" "opplysning" -"opplysthet om det egentlige "jeg" eller "selv"". Jeg unnlater å her gå nærmere inn på hva et "jeg" eller "selv" i denne sammenhengen er. Denne "opplysthetstilstanden" som jeg befinner meg i passer bokstavelig inn i selvrealisasjons kategorien, selvrealisasjons kategorien som ovennevnt. Jeg opplever, og er dermed opplyst om, et såkalt "jeg" eller "selv" som formodentlig er mitt egentlige meg. Altså er jeg, når vi tolker begrepet selvrealisasjon bokstavelig, såkalt "selvrealisert". Dette er hva jeg mener når jeg sier at jeg er såkalt selvrealisert, at min "jeg-opplevelse" eller "selvrealisasjon" hører hjemme i selvrealisasjons kategorien som ovennevnt.
Markus Gyltnes, 2010, 2011.
Hei, og takk for sist,
her har jeg skrevet litt om, eller nevnt kort, hvordan denne skrivingen begynte.
God lesing.
Hilsen "convel".
---Linjemerke, artikkel/tekst følger 4 linjer nedenfor.---
Hvordan skrivearbeidet begynte.
Jeg vil i her i en mer dagligdags tone, og i sammenheng med "de andre tekstene", kort fortelle hvordan det jeg i en av de andre tekstene mine nevner som "mine, den siste tids, skriverier", ble innledt. Lenger ned er det tatt med noe relatert til dette, noe om "Guds vilje"s innblanding eller rolle i arbeidet med det som jeg i den ovennevnte teksten nevner som "mine, den siste tids, skriverier".
Det var sent på året 2008. Jeg hadde begynt å i enkle eller korte trekk, for min egen skyld, å skrive ned min Martinus-viten, den som ikke stod i bøkene til Martinus. Det kom til en stund da jeg satt der såkalt "tanke og følelsestom" bare med min "jeg-opplevelse", og jeg begynte å tenke på om ikke denne - for å si det slik - "kosmisk bevisste" vitenen burde vært avslørt for verden. Jeg kom til å tenke på denne plikten vi på et vis har - sånn tenker jeg ihvertfall - til å dele med verden informasjon man har "fått ihende", og jeg bestemte meg, utfra dette, for å offentliggjøre eller gjøre tilgjengelig for allmennheten den mest grunnleggende delen av Martinus-vitenen. Jeg begynte å skrive med hensyn til at også andre skulle få innblikk i denne Martinus-vitenen som ikke stod i bøkene til Martinus, og det utviklet seg blant annet til at flere tekster, andre enn de påtenkte til min egen private nedskriving, ble skrevet.
Martinus nevnte noe om at det senere - jeg tror han mente etter hans bortgang - skulle komme kosmisk bevisste og fortelle resten av Martinus kosmologien eller den Martinus kosmologiske teorien - si det Martinus ikke hadde fortalt. Jeg har oppfattet at det er vanlig å forstå det slik at "kosmisk bevisste" følger "Guds vilje" i ett og alt, utifra det vi har av teori fra Martinus. Jeg har vurdert meg selv i forhold til dette "kosmisk bevisstes senere komme", og kan si at den ovennevnte skrivingen ikke ble påbegynt etter å mottatt en eller annen form for "Guds vilje". Skrivingen ble påbegynt etter en selvstendig vurdering.
En liten digresjon; en "kosmisk bevisst" skal jo, slik som jeg har skjønt Martinus kosmologi, være en "Guds stedfortreder" når han eller hun forholder seg til ikke-"kosmisk bevisste". Når han eller hun da velger å følge sin egen vilje fremfor "Guds vilje", i forhold til ikke-"kosmisk bevisste", blir han eller hun ikke da seg selv fremfor en "Guds stedfortreder" for disse, i sin gjennomføring av sin egen vilje. Jeg gjorde denne lille digresjonen da jeg finner flere humoristiske aspekter ved den, for eksempel tanken; "Guds stedfortreder" blir "en vanlig person", dog uten egentlig å bli det ("Guds stedfortreder" forblir jo, i Martinus kosmologi, en "kosmisk bevisst" selv om vedkommende skulle velge å følge sin egen vilje, i forhold til ikke-"kosmisk bevisste"), og blir, forenklet og billedlig sagt, "vandrende rundt i verden som en slags egoist".
Med tanke på hvordan det senere har gått så henviser jeg til det som i begynnelsen av teksten vises til; det som jeg i en av de andre tekstene mine nevner som "mine, den siste tids, skriverier".
Markus Gyltnes, 2011.
---Linjemerke, artikkel/tekst slutter 3 linjer ovenfor.---
"Det var noe jeg ville fortelle".
Det er her noe jeg ønsker å fortelle, som hører hjemme i Martinus kosmologi sammenheng. Jeg er kosmisk bevisst sånn som jeg forstår det på Martinus, av det han har skrevet og fortalt av åndsvitenskap, det vil si Martinus kosmologi slik den er overlevert av han (med hvilket jeg mener å si at det er Martinus eller Martinus kosmologi (slik den er overlevert av han) slik som jeg forstår han eller den, som sier at jeg er kosmisk bevisst). For å gå litt inn i detaljer angående hvordan Martinus eller Martinus kosmologi (slik den er overlevert av han) sier at jeg er kosmisk bevisst, så er det primært denne opplevelsen jeg har fått (jeg fikk den juni 2007, 28 år gammel, rundt en måned før jeg fylte 29) som jeg med Martinus ord vil kalle "jeg-opplevelsen" eller "en jeg-opplevelse" (å ha "jeg-opplevelsen" tilsier i Martinus kosmologi (slik den er overlevert av Martinus), eller fra Martinus side at man er kosmisk bevisst). Jeg vil ikke her gå nærmere inn på hva en "jeg-opplevelse", her (fra min side), vil si annet enn at det er å være bevisst sitt eget "jeg" til forskjell fra det å være bevisst bare, det jeg her kan si å kunne kalles "persona", personlighet eller "det "lavere", vanlige jeg". Ellers er det detaljer å finne i artikkelen min ""Jeg"-opplevelsen, om" (den som inneholder under- eller hovedteksten ""Jeg"-opplevelsen, om" som også er, eller som jeg har valgt å kalle, en (egen) artikkel) om hvordan min "jeg-opplevelse" arter seg - detaljene som direkte berører spørsmålet om hvordan det å ha en "jeg-opplevelse" arter eller fortoner seg stemmer prinsippielt med (jeg bruker ordet prinsippielt her, jeg opplever det som vanskelig å finne ord som dekker dette temaet) hvordan min "jeg-opplevelse" arter seg eller oppleves -, men jeg vil her ikke peke på noen spesielle (detaljer), og annet enn legge til at det er blitt noe fast i livet mitt, det å være bevisst "jeg"'et og å identifisere seg med dette, fremfor å være bare bevisst og bare kunne oppfatte det jeg selv kan velge å kalle "min gamle person" - som det begynner å bli lenge siden sist jeg "så" ("min gamle person").
Markus Gyltnes, 2010, 2011.
Hei,
her har jeg skrevet noen "fornuftige linjer" ï forhold til skriveriene.
God lesing.
Hilsen "convel".
---Linjemerke, artikkel/tekst følger 4 linjer nedenfor.---
"Noen fornuftige linjer".
Denne teksten vil kretse innenfor sammenhengen som utgjøres av det jeg i en av flere tekster kaller "mine, den siste tids, skriverier". Jeg vil her si noen ord jeg tenker kan være fornuftige i forhold til disse "mine, den siste tids, skriverier".
Angående disse "mine, den siste tids, skriverier", så har det egentlig handlet om denne plikten jeg nevner (i noen av de ovennevnte tekstene), men flere ting har fulgt med, det har blitt til at det har handlet om flere ting som jeg ikke skal gå inn på her.
Når jeg midt i denne "saken" (dette er en sammenlikning; med "saken" mener jeg den ovennevnte plikten, det som fulgte med plikten, og selve skriveriene eller "sakspapirene" - "mine, den siste tids, skriverier" som ovennevnt) "går ut" og sier at jeg er "kosmisk bevisst" så er det fordi jeg ønsket å fortelle det til noen, for å si det sånn. Det fantes en åpning for dette da denne "gåingen ut" passer inn i "saken", etter min vurdering ihvertfall. Forfatter har gjennom livet samlet eller opparbeidet et bilde av eller et overblikk over "hvordan folk kan være" og sitter med den oppfatning eller et bilde av, at det kan være at noen, fordi jeg på et vis sier at jeg er "kosmisk bevisst", tenkende - at de eventuelle noen tenker - at jeg skulle være "kosmisk bevisst", har hatt ekstra (de eventuelle noen), eller mer enn ellers, tillit til det jeg skriver. Så jeg minner om - tanken om at noen er såkalt "kosmisk bevisst" innbefatter tanken om at vedkommende, vanligvis ihvertfall (Martinus har åpnet for en rekke muligheter da han sier at alt som går an å tenke eksisterer som virkelighet), vet "alt" og at det vedkommende kan sies å tro, det vi vanligvis ville kategorisere som tro, egentlig er viten - at det som er skrevet ned er Martinus kosmologi teori - hvis vi tar med teori om den fysiske verden -, og hva jeg selv tror objektivt sett ikke nødvendigvis er all denne - alt av den - Martinus kosmologi teorien. Angående det jeg har skrevet ned fra min såkalte "intuisjon", så kan jeg si at det er skrevet i Martinus-logisk form, men alt er, såvidt jeg vet, ikke i full overensstemmelse med Martinus kosmologi.
Jeg er som sagt usikker på om jeg er såkalt "kosmisk bevisst". Og hvis jeg ikke skulle være det så faller denne såkalte "opplysthetstilstanden" jeg befinner meg i, på andre begreper. Jeg vil bruke eksemplet såkalt "selvrealisasjon" (jeg bruker begrepet "selvrealisasjon" her i samme betydning som andre steder det er brukt) som kan oversettes med "selv", eller "jeg", såkalt "opplysning" - å være såkalt "opplyst" (om "selvet" eller "jeg'et") -, som denne "opplysthetstilstanden" jo bokstavelig gjør (faller på), og som ("opplysthetstilstanden") jeg vil karakterisere som en form for "selvrealisasjon". Slik som jeg har skjønt Martinus kosmologi er "selvrealiserte" vanligvis eller generelt det som i Martinus kosmologi regnes for å være det vi oppfatter som "vanlige" mennesker, som Martinus kaller "jordmennesket", mennesker som det "ikke er noe, i denne sammenheng - "kosmisk bevisste" kontra "jordmennesket" -, spesielt med". Det er å si innenfor Martinus kosmologi, at om jeg ikke er såkalt "kosmisk bevisst" så er jeg et såkalt "jordmenneske" - det jeg mener når jeg ovenfor sier "vanlige" mennesker.
I dette avsnittet skal jeg forsøke å sette min "gåing ut" med at jeg er såkalt "kosmisk bevisst" i et større perspektiv. For å slippe å gå nærmere inn på hvor mye jeg tror at jeg er såkalt "kosmisk bevisst", så vil jeg heller forenkle det og bruke ordene at "jeg på nåværende tidspunkt tror det - tror at jeg er såkalt "kosmisk bevisst"". Jeg har oppfattet det slik at det er relativt vanlig eller utbredt at mennesker som sier de befinner seg i en såkalt "opplysthetstilstand" forbinder dette med "kosmisk bevissthet" som i Martinus kosmologi og sier at de er det - sier at de er "kosmisk bevisst" som i Martinus kosmologi. Det større perspektivet er da, forkortet, dette; at, slik har jeg oppfattet det, det er forholdsvis vanlig eller utbredt, ihvertfall innenfor det alternative generelt, at mennesker sier at de er såkalt "kosmisk bevisst" som i Martinus kosmologi.
Jeg vil i denne teksten, for sikkerhets skyld da det i tekstene - "mine, den siste tids, skriverier", som ovennevnt - kanskje ikke kommer så klart frem, nevne at denne publiseringen eller gjøren tilgjengelig for allmennheten informasjon er gjort av meg alene og som privatperson, jeg er alenestående initiativtaker til dette. Denne informasjonen eksisterer, som sagt (se andre av de ovennevnte tekstene - dette er en av dem), blant annet i form av "mine, den siste tids, skriverier" ("mine, den siste tids, skriverier" som ovennevnt).
Dette var altså noen "fornuftige linjer" i forhold til de ovennevnte skriveriene.
Markus Gyltnes, 2011.
---Linjemerke, artikkel/tekst slutter 3 linjer ovenfor.---
Hej Convel
Jeg tror på dig og gjort det hele tiden !
Når du forsøger klassificere din bevidst
hed hvorfor gør du det ikke med analys-
erne martinus har lavet et et symbol No
30 over sansebegavelser - og gerne en
beskrivelse 
Af hvordan du oplever det personligt !
Håber du finder det interessant !
Mvh
Lars
Hei larskrog,
jeg håper jeg har skjønt spørsmålet ditt riktig. Jeg synes jeg selv da bruker en slags eller en form for analyse når jeg forsøker å beskrive "jeg-opplevelsen" - har jeg skjønt spørsmålet ditt riktig?
Ellers, jeg tror jeg tidligere har nevnt at jeg heller enn å fortelle om det i ett eller flere forums-innlegg, hvis eller når jeg bestemmer meg for å si noe om "hvordan det oppleves" å ha "kosmisk-bevissthet", vil gjøre det med en artikkel eller liknende.
Jeg takker for oppmerksomheten omkring det jeg har skrevet, det er en stund siden det har vært kommentarer her.
Hilsen "convel".
Hej Convel
Kun godt at høre fra en indviet, kun
for at vende det på en ny måde at
Relatere det til symbol no 30
Men det er selvfølgelig op til dig !
Mvh
Lars
Skriv et svar